Det har varit som varmast i Arktis samt norra Nordamerika, Europa och Asien.
Från bloggen Hotwhopper har jag lånat följande figur, som jämför 2015-16 med två tidigare el Nino-episoder (1997-98 och 2009-2010). Den extrema globala värmen kan mycket väl fortsätta fram till hösten.
Se också SvD, SVT, AB.
@ Uppsala
SvaraRaderaHer kan jeg følge med igjen.
Vi ser temperaturen spretter i været, personlig tenker jeg alltid hvor er glattekondensatoren når jeg ser slik karakteristisk signalstøy, for jeg liker bedre integralet og vil ha det noe avrundet før jeg uttaler meg.
Merk begrepet varmesummen, som er standard i botanikken og landbruket og som regnes i "døgngrader"
Det er en nedre linje som må defineres for hver art, og så er varmesummen integralet i tid av temperaturer over dette. Det er hva som får snøen til å smelte og graset til å vokse og trærne til å skyte og blomstre,.... efter så og så mange "døgngrader"
Det er et meget bedre klimabegrep også over år, enn å se på ekstremalverdiene og rekordene i et så uryddig og turbulent system.
For vi må jo forvente at hva vi er inne i nå er en heller smal topp og langtidsutviklingen er mer interessant.
Jeg liker ikke dette vulgære rekord- jag......
Så er det satelittverdiene som også gjorde et overraskende høyt hopp for mange, som helt har satt sin lit til de mer moderate satelittverdiene, og som hevder at bakkemålingene er belemret med mindre dekning og med urban heat islands for å begrunne forskjellen.
Der kom Rasmus Benestad på Real Climate med en viktig fremstilling, en figur av hvordan tropopausen isotermskiktet med konstant temperatur stiger oppover og lapse- rate konstant på skrå, og helheten av hvordan bakketemperaturen øker når man fyller på i atmosfæren med klimagasser. Og man ser klart hvorfor det da øker adskillig mindre i 4 Km høyde der satelittene måler. Det skyldes altså lapse- rate og ikke urban heat islands.
Men dette er kun en første ordens tilnærming. Vi vet ellers at tørr lapse- rate er vesentlig høyere en fuktig lapse- rate. Og da kan det overraskende høye sprettet i satelittkurven skyldes særlig mye skyer og fuktig vær for tiden. Og vi kan jo foreslå at dette er vanlig under en meget sterk El Nino, for det var veldig høyt i 1998 også.
Men sprett og hopp og rykk og napp, første og annenderiverte han også av og til være megetsigende.
Regner vi at Isotermskiktet ligger i 12 km høyde i snitt worldwide og at satelittene måler i 4 km høyde, så er et funn av at middeltemperaturen på bakkenivå stiger 0.16 deg pr tiår mens satelittmålingene sier bare 0.11deg, en ren følge av at lapse- rate er rett og konstant. Hvilket den selvfølgelig ikke er. Den vakler den også.
Det ble slått stor- alarm i 1998 da temperaturen plutselig skjøt rett i været, og Al Gore kom på banen. Jeg fordrar ham ikke, så hvor er glattekondedsatoren?
Men i Oslo til Nobelprisen visste han å moderere seg og var Pachauris lydige puddel.
Jeg mener, vi trenger heller å vite mest mulig om hvordan det egentlig er og henger sammen, og så kan vi heller bedømme og alarmere sjøl hvis det er noe.
Og hva som vel er mer viktig og alarmerende for tiden er de ekstreme temperaturene på Nordpolen.
Vi har sålunda en månadsanomali som ligger 1,65 grader över 1800-talets medeltemperatur (De första 20 åren i Gistemp loti). En enstaka månad har alltså spräckt Paris-avtalet. Om tio år har vi kanske hela år som ligger 1,5 grader över 1800-talet, om tjugo år kommer kanske 10-årsmedelvärdena att ligga 1,5 grader över...?
SvaraRadera@ Uppsala
SvaraRaderaJeg har sett nærmere på det, og dere kan bruke Ole Humlums Climate4you, lantids temperaturgrafene, både for bakkemålt og satellitt.
Joda, det er klart signifikant. Satelittkurven RSS remote sensing system registrerte bare de ekstreme toppene i 1998 og 2010 to sterke El Nino events, og 2010 som lavere enn 1998. Mens bakkemålt har høye spikes i årene 98, 02, 07, og 10. Og så skjener det ekstremt opp i dag også for RSS og langt over 1998. Dere ser det forresten på Fig.1 ovenfor. Spikesene mellom 1998 og 2010 kommer ikke på RSS, en klar forskjell.
Dermed er det vel vist og hevet over all rimelig tvil at lapse- rate blir mer "moist" i snitt worldwide under sterke el Nino- events, se mitt argument 13 mars 23:18 ovenfor.
Dette synes også å ha mye, kanskje helt avgjørende å si, for disputten om hvorvidt urban heat islands er noe å bry seg om / er blitt forstått og tatt hensyn til av klimaforskningen.
For den systematiske feilen om den er der, ville ikke slå så definitivt og markant ulikt ut for RSS og bakkemålt, på el Nino- events og høye spikes.
Foruten urban heat islands så heter det at bakkemålingene er trixet og fikset og jukstert med mens satelittmålingene er saklige direkte og vitenskapelige. Det er en egen debatt, hvor man vel glemmer at satelittene i polbane ikke går synkront med klokka slik at temperaturer tas heller i satelittenes rytme til alle døgnets tider, så der må det nok også trixes og fixes og kurveinterpoleres meget ved hjelp av et program og en komplisert "modell".