Vad är det med månadsrekorden på sistone? Tippar det globala klimatet? El Nino lyckas jag googla upp, är det svaret? Så då ska månaderna sluta sätta rekord snart? När?
Följer man aminationen noggrant så ser man några andra tillfällen då linjen sticker tillfälligt iväg. Under hösten eller nästa år kommer den nog att närma sig tidigare år under det här decenniet igen.
Jeg måtte en gang forklare exponensiale eller logaritmiske funksjoner for The Historical Music Moovement idet, klaviaturet the keyeboard og orgelpiperekkene og Cembalostrengenes lengder og tykkelser forutsetter rudimentær viten om exponensialfunksjoner. Men hadde fått vite at en viss Arnout van Zwolle ca 13 hundre og denti hadde klart det i trinn på hele kvinter med passer og linjal og interpolert lineært imellom. Resten kan man da justere på øremål med "stemmehammer", man finjusterer piper av bly og kjente den pytagoreiske kvintcirkel i trinn på 3/2 over mange oktaver suksessive doblinger... Det forelå som orginalmanuskript på LATIN fra universitetet i Utrecht og hadde ellers ingen grafikk.
Jeg ville ikke forurense eller forulempe mine moderne lesere med historisk provinsielle begreper fra vår tid, som neppe er historisk eller stilmessig forsvarlig. Og unngikk derfor av alle krefter det to- dimensjonale X,Y koordinatsystem i planet som heter "det cartesiske plan", for Descartes kom jo noe senere enn den teknologi jeg ville drøfte. Og har vi en autoritet til, en viss Caspar Wessel som blev Kongelig Landmåler i Danmark og kommer like fra her i nærheten. Vår professor i matematikk sa at det skal egentlig hete det Wesselske og ikke det Cartesiske plan.
Caspar Wessel var ute med endel ting før Gauss. Man finner ham på svensk Wikipedia.
Vel!
Men jeg satset på Sneglehuset stolende videre på Pascals spiral, og skrev en efter måten genial avhandling om sneglehuset, også for å innskjerpe dette barokke, hvor jeg tror selveste Linne kalte det for "Helix".
Abscissen blir da en vinkelbevegelse og ordinaten kommer som radius.
Det geniale som Pascal da antagelig har gjort er å få det til å kunne gå i vilkårlig små trinn , slik vi faktisk også nesten ser det på sneglehusene. "Det foregående er år- saken til det følgende gjennom en konstant forstørrelses eller vekst- faktor pr trinn!" husker jeg å ha skrevet. Det gir exponential growth eller decay, som er en av naturens vanligste funksjoner, som vi skal vite særlig om.
Og tok opp det særlige problem Y^X for vilkårlige reelle verdier av X (eksponensialfunksjonenes kontinuitet) og "Hvordan skal man multiplisere et tall pi ganger med seg selv?"
For musikalske harmonicale intervaller er dette kurant, idet man kommer fra det med kube og kvadrat og kubikkrot og kvadratrot, noe renessansen behersket ved å bruke tabulerte kvadrattall og kubikktall.
Ellers i organologien orgelbyggingen har man åpenbart brukt Passer og Linjal og Archimedes` spiral og gjort det geometrisk, suksessiv forstørrelse ved en konstant vekstfaktor / krympningsfaktor pr hele og jevne trinn.
Det skulle en Euler til for å finne opp logaritmene.
Men jeg måtte ha det barokt av hensyn til renessanse og barokkmusikken, og da tar vi det for gitt at sneglehusene og ammonittene og Pascal kan ha vært kjent.
Se også Nautilus, de er meget fine.
Og vi leser nå videre på nettet at arbeidet til Ed Hawkins "Has gone viral.." hvilket er bra.
Det å fremstille det som spiral er ikke dumt, og man blir fort vant til det.
Som spiral eller sneglehus betraktet, så ser vi at kurven til Ed Hawkins just ikke går helt jevnt men litt i rykk og napp. Men over en lang ser det meget eksponensialt ut.
Vad är det med månadsrekorden på sistone? Tippar det globala klimatet? El Nino lyckas jag googla upp, är det svaret? Så då ska månaderna sluta sätta rekord snart? När?
SvaraRaderaFöljer man aminationen noggrant så ser man några andra tillfällen då linjen sticker tillfälligt iväg. Under hösten eller nästa år kommer den nog att närma sig tidigare år under det här decenniet igen.
SvaraRadera@ Uppsala
SvaraRaderaJeg måtte en gang forklare exponensiale eller logaritmiske funksjoner for The Historical Music Moovement idet, klaviaturet the keyeboard og orgelpiperekkene og Cembalostrengenes lengder og tykkelser forutsetter rudimentær viten om exponensialfunksjoner. Men hadde fått vite at en viss Arnout van Zwolle ca 13 hundre og denti hadde klart det i trinn på hele kvinter med passer og linjal og interpolert lineært imellom. Resten kan man da justere på øremål med "stemmehammer", man finjusterer piper av bly og kjente den pytagoreiske kvintcirkel i trinn på 3/2 over mange oktaver suksessive doblinger... Det forelå som orginalmanuskript på LATIN fra universitetet i Utrecht og hadde ellers ingen grafikk.
Jeg ville ikke forurense eller forulempe mine moderne lesere med historisk provinsielle begreper fra vår tid, som neppe er historisk eller stilmessig forsvarlig. Og unngikk derfor av alle krefter det to- dimensjonale X,Y koordinatsystem i planet som heter "det cartesiske plan", for Descartes kom jo noe senere enn den teknologi jeg ville drøfte.
Og har vi en autoritet til, en viss Caspar Wessel som blev Kongelig Landmåler i Danmark og kommer like fra her i nærheten. Vår professor i matematikk sa at det skal egentlig hete det Wesselske og ikke det Cartesiske plan.
Caspar Wessel var ute med endel ting før Gauss. Man finner ham på svensk Wikipedia.
Vel!
Men jeg satset på Sneglehuset stolende videre på Pascals spiral, og skrev en efter måten genial avhandling om sneglehuset, også for å innskjerpe dette barokke, hvor jeg tror selveste Linne kalte det for "Helix".
Abscissen blir da en vinkelbevegelse og ordinaten kommer som radius.
Det geniale som Pascal da antagelig har gjort er å få det til å kunne gå i vilkårlig små trinn , slik vi faktisk også nesten ser det på sneglehusene. "Det foregående er år- saken til det følgende gjennom en konstant forstørrelses eller vekst- faktor pr trinn!" husker jeg å ha skrevet. Det gir exponential growth eller decay, som er en av naturens vanligste funksjoner, som vi skal vite særlig om.
Og tok opp det særlige problem Y^X for vilkårlige reelle verdier av X (eksponensialfunksjonenes kontinuitet) og "Hvordan skal man multiplisere et tall pi ganger med seg selv?"
For musikalske harmonicale intervaller er dette kurant, idet man kommer fra det med kube og kvadrat og kubikkrot og kvadratrot, noe renessansen behersket ved å bruke tabulerte kvadrattall og kubikktall.
Ellers i organologien orgelbyggingen har man åpenbart brukt Passer og Linjal og Archimedes` spiral og gjort det geometrisk, suksessiv forstørrelse ved en konstant vekstfaktor / krympningsfaktor pr hele og jevne trinn.
Det skulle en Euler til for å finne opp logaritmene.
Men jeg måtte ha det barokt av hensyn til renessanse og barokkmusikken, og da tar vi det for gitt at sneglehusene og ammonittene og Pascal kan ha vært kjent.
Se også Nautilus, de er meget fine.
Og vi leser nå videre på nettet at arbeidet til Ed Hawkins "Has gone viral.." hvilket er bra.
Det å fremstille det som spiral er ikke dumt, og man blir fort vant til det.
Som spiral eller sneglehus betraktet, så ser vi at kurven til Ed Hawkins just ikke går helt jevnt men litt i rykk og napp. Men over en lang ser det meget eksponensialt ut.