Det var också varmt enligt UAH:
 |
| Nedbränd byggnad i Fort McMurray. Källa: Reuters. |
Vi avrundar med en serie bilder från den pågående rekordstora korallblekningen vid Stora Barriärrevet, som visar koraller som (1) är vid god hälsa, (2) blekta pga den höga värmen i vattnet, (3) med begynnande algtillväxt, och (4) med mer algtillväxt.
 |
| Källa: CoralWatch |
Och här är den avslutande bilden, med en tjock algmatta som täcker de blekta korallerna.
 |
| Källa: CoralWatch |
UAH visar på en trend mellan 1998 och 2016 på 0,07 graders ökning.
SvaraRaderaTvå extrema el Ninoår.
100 år med denna trend så har vi 0,4 graders högre temperatur.
Av detta kan vi lära oss att naturliga variationer finns och är mer påtagliga än den ökning som växthusgaserna ger.
Man kan göra samma övning med NASA GISTEMP också. Var hamnar man då om 100 år?
RaderaAtt bara ta sin favoritperiod från sin favorittemperaturserie och extrapolera från det är inte ett vidare bra sätt uppskatta den framtida uppvärmningen.
@ Oppti
RaderaDen metoden der er avslørende og lærerik. Den virker livs- og yrkestrenet, falsknerisk og bedragersk, og er svært tradisjonell.
Den slår mest tilbake på og avslører en selv.
UAH mäter på en höjd där man förväntar sig lägre temperaturhöjning än på marken. Satellitmätningarna ger ett osäkert resultat jämfört med att läsa av termometrar på marken.
RaderaIvar
@ Ivar
RaderaSatelitt og UAH- svermerne hevder det motsatte, at satelittmålingene er klare enkle og rene og vitenskapelige og ikke belemret med usikkerhet og feil, mens bakkemålingene er belemret med trix og fix og juxteringer og politiske vedtak og bedrag og manglende observasjoner og empiri , foruten urban heat islands.
Jeg behandlet det just her den 19 mai kl 23:33 på enkleste og klarest mulige vis gitt at tropopausen isotermskiktet er reell og lihher i høyden h , at lapse- rate er rett lineær, og satelittene måler i høyden Sh forskjellig fra 0h som er bakkenivå.
Hva vi ser nærmest bare med et blikk er at den blå satelittkurven stiger adskillig mindre og har lavere amplityde både for korttids og langtids bevegelser enn bakkemålt. Hvilket er å vente av det helt enkle (grovt forenklede) målepremiss for første tilnærming.
Du antyder jo det samme selv og dette er den enkle årsak.
Så jeg vil ikke hevde at satelittmålingene er usikre. De er sikre nok. Og for meg er de viktige som kontroll på at også bakkemålingene tross alle vansker er en congruent systematisk empiri.
Men satelittmålingene er ofte lite representative for de argumenter man derav fører, og heller virker grovt tendensiøst feilvalgte i den misjonerende religiøst politiske hensikt, at betydningen av CO2 og temperaturstigningenn må nektes for, iallefall pruttes ned mot null av alle krefter....
....... koste hva det koste vil fra ens egen hederlighets og troverdighets- konto..
Det som gör att satellitmätningarna verkar osäkra är att resultaten mellan olika versioner av beräkningsmodellerna är stor.
Radera/Ivar
Karlsson:
SvaraRaderaSiden vi har med Uppsala og Linnaeus å gjøre, kunne jeg kanskje drøfte det SPECI-FICE.
Hva er mest bare tilfeldigheter rusk og snusk men hva er heller spesifikt og vesentlig?
Jeg skulle en gang forklare for amatører hva for ved vi bruker til fløyter, og det er helst bare 3 arter ellers går vi i surr. Buksbom Buxus sempervirens, Lønn Acer platanoides og einer Juniperus communis. Jeg tegnet noen fine enerbusker og måtte så innskjerpe Norwegian maple så folk går på trynet og blir helt frelst og husker det for livet.
Jeg tok en lønnekvist og forsøkte å tegne. Den var for komplisert. Så jeg fant opp en ny metode.
Man tager et lønneblad i sesongen, og det må være et prakteksemplar.
Det forvelles i kokende vann så cellene sprekker, og legges så i et bad med "klorin" som er Na Hypoklorit, hvor alt blekes. Høstfarver carotener og klorofyll forsvinner helt og bare blad- nervene står tilbake. Som må være rød rust siden det ikke klorblekes.
Så limer man det opp med moderne tapetklister metylcellulose på hvit kartong eller.... på en glassrute... om det skal være gjennomsiktig. Det blir praktfulle preparater (Pat.Pend!) som også kan gjøres med andre blader,.... og så skal vi drøfte og diskutere dette.
§1: Da GUD skapte lønnetrærne så tenkte han geometrisk, derfor kunne han også tillate seg visse kunstneriske friheter i utførelsen.
Hvilket er viktig, for hvis vi selv også kan tenke geometrisk og fatte visse enkle vinkler og antall og proporsjoner som gjelder generelt for alle lønneblader nemlig det SPECI-FICE, så kan vi også selv tegne dem på frihånd. Og dette er rudimentene av god tegneskole som også jeg har.
Og klarte det. Alle som ser, ser jo at det er lønn,... for de kjenner jo det canadiske flagget.. og selvom bladene har ulik størrelse og henger og vifter. Man gjenkjenner det karakteristiske og SPECI-FICE. Hvilket jeg ville innskjerpe, å kunne skille Lønn og ek og kastanje og bjørk og ask osv osv osv på bladene og veksten og bare med et blikk.
Linne systematiserte likeså mennesker, chimpanser, gorillaer , aper, halvaper og flaggermus i samme slekt som "Primater". Det siste blev kritisert.
"Jeg kan ikke annet" sa Linne. "Flaggermusene har samme skjelett ben for ben fingrer og tær og mellomhåndsben og vingeben og ribben... og samme tannformel nota bene".
Han fulgte sitt system til det SPECI-FICE.
Slike systemer må være offisielle og publiserte.
Vi lærer om det til filosofi forberedende, og ser vi litt dypere så har det rot hos Aristoteles og i scolastikken, om de substansielle og de aksidentale former. Er man ikke enig om slike ting som det systematiske, så blir det lære og kulturkollisjoner.
Denne Oppti har visseligen også sin aksiomatikk og systematikk og sin dogmatikk og jeg håper Oppti & al leser.
Det er vedtaket ved håndsopprekning og applaus bak lukkede dører om hva "vitenskapen" skal finne frem til og som vi kan eller må lære oss.
Nemlig vedtaket om at "naturlige variasjoner", der hvor GUD og hvermann kan tillate seg visse kunstneriske friheter i utførelsen, består i at de ting er mer "påtagelige" enn den økning som vekshusgassene gir. Det er så mye som Exxon Mobils teorem.
Og tar seg da følgelig visse friheter både i tidsintervaller og systematiske valg av punkter og grafer og linjer..
Men hadde vi hatt grafikk her så kunne jeg vise mine fenomenale vitenskapelig botaniske tegninger, som får folk helt fjetret: "JA- AMEN-HALLELUJA..." Man ser helheten den generelle Acer platanoides L. og det er ikke tvil. Og fortaper seg ikke innledningsvis i kratt og streker og virrvarr.
Det samme er viktig i musikken. Pass på det formale og speci- fice, hvorved et flertall i verdensbefolkningen også de ulærde særlig gjenkjenner ting. Octav duodecima dur og moll og sånt.
Det holdes for å være verdinøytralt, men jeg holder det for å være våre primære og viktigste verdi- mål og verdipremisser.
Vi skal skille torsk og krabber og lort og pannekake, og da må slike ting være i orden.
@ Uppsala
SvaraRaderaFig 1 og 2 gir adgang til en belæring som jeg særlig håper at også Oppti & al leser og merker seg.
Fig 1 er Gistemp bakketemperatur, mens fig 2 er UAH satelittbased temperature, og vi ser med et blikk en klar, systematisk forskjell.
Bakkemålingene er definitivt steilere over en lang enn satelittmålt, og det samme er gjennomgående for de to og systematisk ulike metodene ifølge også andre institutter. Da slipper vi å dømme GISS og James Hansen for mulig fusk, det er med andre ord klart uavhengig av både GISS og Hansen men skyldes de systematisk ulike metoder.
Rasmus Benestad viste en vitenskapelig ganske inn- lysende og enkel systematisk grafikk på Real Climate. Antar vi at satelittmålingene skjer i ca 4.5 Km høyde i snitt, og at Tropopausen isotermskiktet ligger i ca 12 km høyde i snitt worldwide og videre at lapse- rate er rett og lineær iallefall i snitt, så rakner hele argumentet om urban heat islands + fixing- trixing og jukstering av bakkemålingene til Hansen og East Anglian University for en helt enkel trigonometrisk analytisk betraktning.
Er nemlig isotermskiktet isotermt og lapse- rate rett og satelittene måler i 4.5 km høyde, så forklarer det med all ønskelig presisjon i første omgang at delta T pr ti- år er ca 0.11 deg for satelittene og 0.16 for bakkemålt. Som er de tallene jeg har lest i farten.
Det er en svær flause for UAH- satelitt- svermerne at de ikke har sett eller at de eventuelt skjuler denne fundamentale, måletekniske og systematiske ulikhet som stort sett dreper hele salget av Urban Heat Island og fix og triks og fusk og juxteringer, da det jo stort sett oppklarer saken fysikalsk.
Men vi bør med et blikk se en systematisk forskjell til.
Den røde kurven fra GISS har hele 7 svære og skarpe spikes oppover, fra 1998 til 2016. Mens den blå satelittkurven som måler i 4.5 Km høyde har maks 4 slike spikes, men de sterkeste El Ninos slår også der meget kraftig ut, men pussig nok ikke de svakere el ninos.
Gjett hvorfor....
Mitt forslag er: Under kraftige El Ninos så går særlig store mengder H2O til værs og opp i satelittmålehøyde som vises på den blå kurven, men ikke så under de svakere El Ninos. Vi ser jo på grafene også der en klar vesens- ulikhet der mellom de to metoder.
Vi kan enkelt forklare det ved at moist adiabatic lapse- rate er vesentlig lavere enn dry adiabatic. Da har vi et konsistent fysikalsk system å bygge på og forholde oss til videre, og slipper å flause og trolle med urban heat island og trixing og fixing og juksteringer, som jo må være vel så ille for satelittene, som jo ikke går der i takt med døgnet , så de må kalibrere og trixe og fixe og juxtere og ekstrapolere for passeringstidene på døgnet også, da de ikke har faste og regelmessige, standard tider som på bakken.
@ Uppsala
SvaraRaderadet blir mye fra min side dette her.
Se på korallene fig. 4 og 5.
Dersom korallbleking Jfr. fig. 4,2 hadde vært permanent.......
.......så hadde det stoffet nemlig den absolutte korallkalk forlengst vært tatt i bruk som skipsmaling under vannlinjen.
Jeg gjentar.....
Men vi ser videre hva som vanligvis skjer,.... så gror det grønske.
Fig.5 er vanskelig å tyde. Det er "grøtete". Der bruker vi trykkspyler når vi får sånt opp av sjøen.
Trevligt med bemötande.
SvaraRaderaGissar att det går att se världen med olika ögon.
Pessimister ser undergången närma sig.
Optimisten ser de fel som pessimister bygger sin världsbild på och behåller hoppet.
Om framtiden kan vi bara spekulera.
Nutid och dåtid kan vi studera. Många gör det och kommer till olika slutsatser. Alla är inte övertygade om att alarmen är väl underbyggda. Låt oss hålla denna diskussion levande!
Håll med om att el Nino syns i siffrorna!
Oppti
Raderahold ikke meg for å være denslags pesimist. Optimismen og pessimismen er som høyre og venstre hånd og må heller samarbeide, o0g ikke minst realismen er da viktig.
I en antagelig pessimistisk eller realistisk situasjon, fant jeg ut at kunsten å ha flaks mest er å kunne gripe og bruke den flaks man under enhver omstendighet har, det vil si ikke la sjansene gå fra en. Og da har vi en viktig regel til. Godt improvisert er godt forberedt.
Om framtiden kan vi mer enn spekulere. På Nasjonaldagen 17de Mai var vi heldige med uventet godt vær, men på eftermiddagen så jeg en stor Halo rundt solen og sa: "Nå blir det regn!"
Ingen trodde det og alle mobilteleffonene i virtual reality sa noe annet, men jeg tror ikke på mobiltelefoner.
Så hølja det ned den 19 og 20 mai. "Hva var det jeg sa?"
Fordi Halo rundt solen er et av de aller sikreste værtegn vi har, det slår sjelden feil. Og da kan man våge å spå og tillate seg en viss påståelighet også om fremtiden.
Det der med Haloer har både statistisk og fysikalsk meteorologisk signifikans.
Lignende og mulig brukbare naturtegn må vi være på utkikk efter og prøve å sikre oss også for klimaet. Både is- situasjonen og nedbørs- situasjonen og vannstanden er slike langsiktige og tyngre og trege fenomener og tegn over en lang, som iallefall her vi bor, samsvarer heller bra med hva Klimaforskerne har avklart og framstilt. Deres vitenskapelige begrunnelser er også troverdige.
Men man må vite å være temmelig kresen for hva og hvem man forholder seg til.
Der finnes naturlover som man bør kjenne, og der finnes tidløs visdom timeless wisdom som gjelder uvegerlig også i fremtiden, så det er mer spørsmål om hvordan man er vant til å orientere seg og tenke, og med hensyn på hva.
Se også på skisportens og på Gartneriets og sjøbadingens historie.
Jeg er helt enig i at Alarmisme ofte er en uting. Men det later til at menneskeheten ikke klarer å leve uten alarmister og apokalypser. Er det ikke den ene så er det den andre eller den tredje apokalypse. Det synes faktisk mest å være gammel uvane bare for å innskjerpe moralen, hvilket kan være plagsomt.
Så der er både skepsis og realisme på sin plass. Men ikke likegyldig hvilken skepsis og realisme.
Vet ni hur de gått med korallerna på Stora barriärrevet, Blekningen var väl i mars-april, har de återhämtat sig eller har de dött. Jag tolkar bilderna att det har skett men det är svårt att hitta någon information i tidningar, t o m på nätet
SvaraRaderahej igen
SvaraRaderaJag skrev en kommentar (fråga) men den har inte blivit publicerat. Jag vet inte jag gjorde fel så här kommer det på nytt.
Inlägget handlar om stora barriärrevet och jag kommer ihåg att såg en artikel om detta i en tidning. Min undran gäller hur det gått med de blekta korallerna. Jag har hållit utkik men inte sett några uppdateringar vare sig i tidningarna eller på nätet. Har du Lars K någon uppdaterad information om Stora Barriärrevet hur det mår idag?
Jag har inte heller sett något nytt.
Radera@ Uppsala
SvaraRaderaJeg kom over et nytt nettsted
Climate feedback
av en franskmann i California.
Lomborg er sur, og NASA liker stedet, så det kan være viktig.
Og der finner man rett og slett en artikkel som heter:
Analysis of Andrew Freedmans "Great barrier rief may perish by 2030s.."
Hvor flere forskere uttaler seg og det er lesverdig.
Men jeg finner knapt noe nytt og får kun bekreftet hva jeg før trodde og hva man kan tenke seg selv.
Så jeg driver her og prøver å sette det sammen på basis av hva vi vet om mer lokale forhold om man interesserer seg litt for generell marinbiologi og økologi, som i og for seg også er viktig for å kunne følge med og være orientert.
Vi har historier om Røstrevet kjent som verdens største kaldtvanns korallrev. Så fester jeg meg ved Svampene, sphongi, som Linne tok for å være planter og først sent på 1800- tallet forsto man at de er dyr. De er noe av verdens tidligste og mest udifferensierte flercellede dyr og ligner litt på koraller, og hva vi har her i fjorden på 0.5 til 1. 5 meters dyp og særlig på Moloen der det er grov steinrøys og skyggefulle huler, der finner man at de orange svampene blir grønne der de kommer fram i lyset. De lever likesom korallene symbiotisk med fytoplancton.
Dertil har vi diverse berømte situasjoner og historier om økosystemer som endres. Ikke bare russekrabbene kongekrabbene i Barentshavet som mangler naturlige fiender og raserer hele havet, men også alge- industrien, Høstingen av stortare for industrien. Der er det normalt meget livlig, beskyttet av tareskogen. Men så kommer invasjon av Kråkeboller sjøborrer som raserer hele tareskogen.
Dette sier oss at skal det bli rent og pent igjen der nede på Barriærerevet med et variert økosystem og høyt mangfold, så må det også komme noen som spiser mudder og slim og primitive alger, så også korallene kan klare å holde det i sjakk.
Kaldtvanns- korallrevene i våre farvann viser seg å være viktigste oppvekstområder for førsteklasses kulinariske fiskeslag som Uer, Torsk, og Hyse. Reketrålerne har i lengre tid ødelagt dem så godt de bare kan for å komme til med bunntrål. Men sier idag at det var galt, for da sviktet fisket.
Det er samme bekymringer man har der nede og jeg er ikke så redd for svikt i turismen.
Alt dette er obligatoriske ting vi kan tenke oss og sammenligne med, men som vi ikke vet nok om der nede.
Den här kommentaren har tagits bort av skribenten.
SvaraRadera@ Uppsala & al
SvaraRaderaDet gjelder marinbiologien og vårt behov for sjøbading og for god fisk, med andre ord primært og vitalt. Det er så humant som det kan få blitt. Det er et hett spor i antropologien at vår art homo sapiens ikke minst er utviklet ved å bade og plukke mat i elvene og i sjøen.
Marin- biologien og økologien er dermed viktig og bør ha prioritet.
Jeg har brukt argumentet før for å irettesette alternativene i geofysikken og økologien,.... at man bør merke seg molluskene.
De er tildels spiselige, skjell og snegler og blekksprut.
Og særlig sneglene spiser grønske. Det merker vi i haven. De invaderer og de spiser salaten og kommer i stadig nye varianter. Og er hva man kanskje burde se opp for idag på Great barrier reef.
Mange av dem danner også skjell og sedimenterer og deponerer carbonat.