Inlägg
Man har använt trädringar från lärkträd från två höglänta områden: Altai i Centralasien och Alperna i Europa. Man har på så sätt rekonstruerat sommartemperaturer ända tillbaka till andra respektive första århundradet för dessa två regioner. Figuren här nedan visar hur det såg ut enligt dessa rekonstruktioner. Den sen-antika lilla istiden är markerad med "LALIA". Man kan också urskilja den romerska värmeperioden, den varma medeltida klimatanomalin, den lilla istiden, samt de senaste decenniernas historiskt unika värme.
Medan den första artikeln fokuserar på en viss period och dess klimatologiska och historiska skeenden och bygger på data från två avgränsade regioner, så tar den andra artikeln ett större grepp och täcker hela Europa. Den jämför även de rekonstruerade temperaturerna med körningar av klimatmodeller. Men den skriver vi om i ett kommande inlägg.
Referenser:
Ulf Büntgen, Vladimir S. Myglan, Fredrik Charpentier Ljungqvist, Michael McCormick, Nicola Di Cosmo, Michael Sigl, Johann Jungclaus, Sebastian Wagner, Paul J. Krusic, Jan Esper, Jed O. Kaplan, Michiel A. C. de Vaan, Jürg Luterbacher, Lukas Wacker, Willy Tegel & Alexander V. Kirdyanov.
Cooling and societal change during the Late Antique Little Ice Age from 536 to around 660 AD
Nature Geoscience (2016) doi:10.1038/ngeo2652
@ Uppsala
SvaraRaderaDette her samsvarer passe bra med mine skolebegreper, der vi fikk vite om en klimaforverring i Jernalderen med den følge at blant annet Grana vandret inn. Og så har man Podsolering og utvikling av myrmalm. Alt dette er kjent fra eldre myrforskning og har vært gårsdagens lære og ortodoxi.
En tid vi også skal se opp for er folkevandringstiden da centralasia steg til hest og dro vestover som røvernomader. Google earth forteller oss om adskillig høyere nedbør i centralasia i Max holocene og eldre og yngre stenalder og bronsealder og dessuten i Sahara, og der setter jeg personlig håp til den globale oppvarming at de tider mer kan komme tilbake.
For verdens løss- sedimenter fra Kina via Kasakhstan og Ukraina og over på Prærien i USA synes helt klart å ha sedimentert under istidene da det var særlig kjølig på lavere breddegrader og tilsvarende tørt med enorme "dustbowls" i østen som i vesten.
Med google Earth ser vi et belte av bare ørken og gråsten gjennom verden, fra Kina via centralasia via midtøsten og ut Sahara til Marokko. Og Oasekultur, der folk bor meget tett i gamle elve og bekkefar og deltaer som åpenbart har ført mere vann før i tiden men som idag er svært uttørket.
Det er mitt positive håp som jeg kan begrunne ved Vannets damptrykk- kurve og ved Aristoteles, at det som stiger opp det må også nødvendigvis falle ned igjen. Det var før man fant opp romrakettene, men gjelder fullt ut videre for vannet.
Hva som er problematisk da og som setter krav til videre kløkt og forstand er at man kan ikke si nøyaktig hvor og når det vil falle ned igjen.
Men vi merker det helt klart. Nedbøren har øket minst 25 % her i min levetid.
Vi synes å takle hvasomhelst av klima bare vi har vann nok. Vann har vi mest bare godt av. Men tørk tåler vi ikke.
For trering-analyser skal man være klar over at man må skille artene. Gran, Picea exelsa L. har vide årringer i sure og regnfulle somre og trange årringer i knallsomrene tørkesomrene og de berømte badesomrene.