1 maj 2017

Klimatskifte i Arktis: varmare, våtare, ostadigare

Det arktiska klimatet håller på att bli varmare, våtare och ostadigare. Det säger Arktiska rådet i en sammanfattning (Summary for policymakers) av deras rapport Snow, Water, Ice and Permafrost in the Arctic (SWIPA 2017). Den fullständiga rapporten kommer ut senare i sommar.

Här är en video med några av de bidragande forskarna.



Norra ishavet kan bli i stort sett isfritt under sommaren om bara tjugo år, rapporterar man. Samtidigt smälter även inlandsisarna vid både Arktis och Antarktis, och nya rön om smältprocesserna tyder på att avsmältningen kommer att gå fortare än vad man tidigare bedömt. Därför kommer havsytan att stiga fortare än enligt IPCCs lägre projektioner. Man rapporterar också att Arktis förändrade klimat kan komma att  påverka vädermönster längre söderut.

Vi kan göra mycket för att minska uppvärmningen och dess effekter. Men även då kommer vi inte att se en återgång till Arktis "gamla" klimat under det här århundradet. Det har redan gått för långt för det.

Den här bilden som jag har klippt ut från rapporten ger en bra översikt av de förändringar som pågår och vart de troligen leder (klicka på bilden för att förstora den). Tyvärr är en del av texterna i bilden inte alltid så lättlästa, men så var det i redan i originalbilden. Därför har jag sammanfattat texterna under bilden.


Idag ser vi:

  • Varmare atmosfär
  • Smältande glaciärer
  • Smältande istäcken
  • Minskande utbredning av snötäcken och allt kortare snösäsong.
  • Tinande permafrost
  • Förändringar i vegetation och ekosystem (på land)
  • Ökad risk för kusterosion
  • Ökat inflöde av sötvatten och näringsämnen till havet
  • Minskande utbredning av havsis och tunnare havsis
  • Förändringar i ekosystem (i havet)
  • Varmare hav
I mitten av det här seklet förväntas:

  • Varmare och fuktigare luft, och förändrade vindmönster
  • Mindre glaciärer och istäcken
  • Mer metanutsläpp från tinande permafrost
  • Mindre utbredning av snötäcken och kortare snösäsong
  • Mindre utbredning av permafrost nära markytan
  • Varmare, våtare miljö med mer regn
  • Väldigt lite havsis under sommaren
  • Varmare och sötare havsvatten, förändringar i havsströmmar.

9 kommentarer:

  1. Tack för en bra film som visar hur lite de vet.
    12% av isen i Arktis är flerårsis sades i inledningen.
    Jag är skeptisk: http://www.aari.ru/odata/_d0015.php?lang=1&mod=0

    SvaraRadera
    Svar
    1. Hej Oppti,
      Det är svårt att säga så mycket om man inte vet hur deras beräkningar skiljer sig. Andänder de olika tröskelvärden? Avser "flerårig" olika saker?
      Generellt så bör väl den fleråriga isens (tolkat som att den har överlevt minst en sommar) area ligga i närheten av förra årets minimum. Den kan knappast vara större, och det skulle förvåna mig om den var så mycket mindre.

      Radera
    2. @ Uppsala
      Pass på Cryosphere today. Det er hva som synes mest seriøst og de har fått virkelig megetsigende og fasjonabel nettside.

      Personlig har jeg nu i flere år fulgt Ole Humlums Climate4you som har mange rubrikker, men recent snow cower og sea ice er stabilt og virker seriøst. Danskene DMI skal man også se opp for, jeg har aldri fulgt dem. Jeg kontrollerer dette med Yr.no som kan anbefales varmt foruten Nullschool om verdens orkan og vindsystemer.

      Situasjonen i østisen og Barentshavet er prekær og Putin har vært på Franz Josefs land og blitt klimasurrealist. Det var Stalin også. Vi har sett i senere tid efter 2010 at det har vært seilbart helt rundt Severnaya zemlya. Det er de siste øyene i verden som er blitt kartlagt fra menneskelig side, og det skjedde under Stalin med luftskip. I dag kommer man til med båt.

      Vi lærte om Sørvaranger gruver i tysktimene på gymnas. De blev nedlagt men synes å være i drift igjen. De er Norges svar på Kiruna. Og det har gått malmskip derfra til Kina i sesongen ganske nylig, men ferden synes risikabel og verdens skipsredere teller på fingrene og spekulerer, dette synes å være siste nytt langs Nordenskjølds rute.

      Men kineserne synes å betrakte dette som Mare nostrum, og har filialer og representasjoner helt over til Island og Grønland. Det avdekkes meget fristende mineralforekomster på Vestgrønland for tiden.

      Radera
  2. @Uppsala
    Jeg skulle ha skrevet det i går, men bedre sent enn aldri.
    Vi tok ut med båten for å feire dagen, og jeg håper at dere likeså markerte Valpurgisnacht på grundig måte, for det gjør vi ikke her over på disse kanter, dessverre.
    Men 1.ste mai, da dro vi ut med kvinner og barn og flagg og alt sammen og kastet anker og tok land ogb fyrte opp både primus og bål.

    Komm lieber Mai und mache
    Die Bäume wieder grün
    Und lass mir an dem Bache
    Die kleinen Veilchen blühn
    Wie möcht ich doch so gerne
    Ein blühmchen wieder sehn
    Ach lieber Mai wie gerne
    Einmal spazieren gehn.

    Spadsere er ikke måten for barn. De skal heller løpe og klatre og så skal de lære å vasse og svømme og dykke.

    Man skal ut i virkeligheten og naturen høyt og lavt.

    Det første jeg så var en løvetann Taraxacum officinalis L. i blomst. Det er ekstremt tidlig. Spis alltid etpar av de blomstene, om så noe bittert, det er skir caroten.

    Så har vi bjørkesprett med ekstrem rakleblomstring nede ved fjorden og pollenvarsel, "bjørka med museører" nede ved fjorden men ikke høyere opp

    "Die Bäume wieder grün..." syntes helt klart så tidlig som 1.ste Mai, og sånn var det ikke før i tiden.

    Jeg så også Kraftig lønneblomstring Acer platanoides, et viktig tre for det brukes til violiner og til blokkfløyter.

    Vi fant Viola tricolor i bergsprekkene ved sjøen. De har pleid å komme først efter 17.de Mai, men vær oppmerksom på at de krysser seg med kultivarer fra handelsgartneriet, så man må søke dem på garantert ville steder for å dømme om klima.

    I sjøen så har vi et nytt fenomen der det ellers så relativt pent ut. Det er stillehavs- østers som aldri har vært her før. Vi har et eget sted Sandspollen med brakkvann og der gror de i fjærebeltet og jeg så de sitter også på fast fjell der vi ellers har "skjælrur" seepocken Sjötulper og snegler, skvalpesjø på fjellet. Dette vil være situasjonen også på Västkusten med samme tidevann og saltholdighet.

    Det var mindre rur og snegler i år men dette kommer og går.

    Så fant jeg en ting til, rosa- hvite kalk- alger på fjellet. De er diskret forekommende, men kan av og til stå frem. De har vært brukt til paleo- klimatiske undersøkelser i ishavet nord for Grønland. Sammen med Stillehavsøsters er det av de organismer som binder og sedimenterer Carbonat varig i havet, og har noe av samme økologiske rolle som tropiske korallrev.

    Jeg tror ikke at Stillehavsøsters i Oslofjorden skyldes havoppvarming men heller hva marinbiologene sier, spredning fra østersfarmer i EU. Men "Berlevågfisk" som er Alascan Pallock kan skyldes at de har klart å svømme langs Sibirkysten helt over til Berlevåg.

    Jeg ser man drøfter isbjørnen Ursus maritimus L. Den ser heller ut til å ta seg opp mens isen går contra hva AlGore har misjonert. Men den er da også særlig lur og tilpasningsdyktig og spiser nærmest hvasomhelst, både rein og fugleegg og mennesker og egne unger, og grunnen til at den heller tar seg opp er at den er blitt fredet.

    SvaraRadera
  3. @ Uppsala

    Nå må dere følge med litt.

    Det er kommet i Nature, (av alle steder,) at metan- utslipp i Arktis (Barentshavet og Svalbard) fører til at sjøen tar opp meget større mengder CO2, og at det utligner i lange baner.

    Forklaringen er at bobling av CH4 fra havbunnen drar med seg opp næringsrikt bunnvann og man måler klart mer O2 og klart mindre CO2 og høyere pH der hvor det bobler.

    Atter må jeg si med General Schswarzkoppf: "Yes, we've heard that, but we cannot set on it before we have it from an independent Source... Next quesition pleace!"

    Men nå må dere ta våren også på den riktige måten i Uppsala. Bobling har dere også innover i landet i ferskvann og dette er et generelt fenomen. Limnologi er et særlig viktig fag hele året men særlig om våren.

    Jeg har lurt på om det kan være fake news fordi de skal vedta regler om Metan i kongressen over there i Statene. Men det er kommet i Nature, og da må vi altså se på det.

    Jeg traff en gammel kjenning, en vektig butikkdame hos REMA, som bor rett over fjorden i Sætre. Hun kunne bekrefte at der er kommet mye østers, så der har jeg det bekreftet fra et uavhengig hold.

    Pass i alle fall på marinbiologien, den er vel så viktig som landbiologien.

    SvaraRadera
  4. @ Uppsala

    Dette tror jeg er viktig.

    Søk overskriften:

    China proposes major Green Investment amid U.S. retreat from climate change.

    Det er i Huffington post med henvisning til et annet svært viktig organ ChinaDaily.com.cn.

    Riktignok et propaganda og regjeringsorgan, men man følger da også Pravda og Izvestia, (RT og EnglishPrawda.ru) ikke sant? Og ikke bare SI/KU.

    Det ser nemlig ut til at selveste Xi Jinping har tatt mål av seg til en New world order heller på kinesiske premisser, ikke bare "silkeveien", men også å bli et foregangsland i å rense luften og heller gå inn for grønn energetikk, ikke bare hjemme men også worldwide og hjelpe andre med det og være en ny verdensbank for dette.

    Dette er virkelig store planer må vi si, så jeg tror vi bør holde et øye med det. Og se opp for om de ideene der er alvorlig ment og om de holder.

    Det er viktig for imperier at de har en fast ideologi og troverdig statsreligion, hvilket Xi Jinping ser ut til å ha forstått nå, men som The Donald ikke synes å være helt klar over.

    Huffington post har jeg inntrykk av er et seriøst organ.

    SvaraRadera
  5. Tilføyelse:
    Global times synes å være Folkets Dagblad i Peking. Der har Xi Jinping uttalt seg om dette.

    SvaraRadera
  6. Det är ingen dramatisk avsmältning,, se som antarktis där är det tvärtom där blir det mer is osv http://nsidc.org/arcticseaicenews/charctic-interactive-sea-ice-graph/

    SvaraRadera
    Svar
    1. Doktor / Genosse

      Jeg anbefaler å google glosa drama og dramatik, og se hva for eksempel Wikipedia og Babelfish sier om det, eventuelt også på svensk.

      Og for øvrig er det viktig at vi ikke bestride temperatur og is- grafene, både korttids og langtids.

      Det mest dramatiske i klassisk forstand i dag synes å være King Donald den en- visa, på inje med King Oidipus og Hamlet, som er klassiske og berømte figurer i dramatikken.

      Tempeste di Mare og stille før stormen,... det er ting vi også må se opp for og holde oss orientert om i dramaturgien.

      Radera

Tips: Använd gärna signatur när du kommenterar. Det underlättar samtalet