14 juli 2016

Observerade och modellerade förändringar i molnigheten

En artikel som just har publicerats online i Nature handlar om hur man har använt satellitdata för att undersöka hur molnigheten har förändrats sedan 1980-talet. Man fann en tydlig minskning av molntäcket runt 40N och 40S, dvs i gränsen mellan de subtropiska och tempererade klimatzonerna. Man fann också att molnens toppar har stigit under perioden. Detta stämmer väl överens med vad man ser i körningar med klimatmodeller. Man identifierar orsakerna som en ökning av växthusgaser, samt en återhämtning från effekterna av två stora vulkanutbrott i början av perioden (El Chichón 1982 och Pinatubo 1991) .   

Så här sammanfattar man konsekvenserna av studien:
Expansionen av subtropiska torra zoner leder till att mindre solstrålning reflekteras tillbaka till rymden. När molnens toppar stiger så blir deras växthuseffekt starkare. Båda dessa förändringar har en uppvärmande effekt på klimatet. Våra resultat tyder på att radiativa drivkrafter genom en kombination av antropogena växthusgaser och vulkaniska aerosoler har producerat observerade förändringar i molnighet under de senaste årtiondena som utgör positiva återkopplingar i klimatsystemet. Vi förväntar oss att en ökning av växthusgaser kommer att få dessa trender i molnigheten att fortsätta i framtiden, såvida de inte motverkas av oförutsägbara stora vulkanutbrott. 
"Positiva återkopplingar" betyder att den uppvärmande effekten av växthusgaser förstärks. Den totala uppvärmningen blir större. Detta är tyvärr dåliga nyheter: hur stora återkopplingarna är inverkar på våra chanser att förhindra en farlig uppvärmning i framtiden.

Referenser
Joel R. Norris, Robert J. Allen, Amato T. Evan, Mark D. Zelinka, Christopher W. O’Dell & Stephen A. Klein. Evidence for climate change in the satellite  cloud record. Nature, publicerad online 11 juli 2016.

Se även en artikel i Washington Post från 11 juli: The world’s clouds are in different places than they were 30 years ago.
Evidence for climate change in the satellite
cloud record
Joel R. Norris
1
, Robert J. Allen
2
, Amato T. Evan
1
, Mark D. Zelinka
3
, Christopher W. O’Dell
4
& Stephen A. Klein

9 kommentarer:

  1. Fast egentligen är det väl inga nyheter att molnigheten mycket troligen utgör en positiv återkoppling. IPCC menade senast att det är "very likely" att molnigheten utgör en positiv återkoppling. Artikeln är som jag förstår det mest en bekräftelse på att GCM:erna ("klimatmodellerna" ofta kallade) har fått några av återkopplingsmekanismerna mer eller mindre rätt, vilket snarast är något lugnande eftersom osäkerhet slår åt båda hållen men speciellt uppåt i återkopplingsmatematiken. På en workshop förra året (refererad bl.a. här) så beskrevs det som att det finns en väldigt stor mängd olika fysikalisk/kemiska återkopplingar kopplat till moln. Några av dom har man relativt bra koll på (som t.ex. ovan) medans andra fortfarande är mycket osäkra. Men även om det är väldigt svårt att modellera nedifrån-och-upp så kan man fortfarande indirekt uppskatta helhetseffekten genom att undersöka temperaturresponsen från forcings i paleo-data. Jag antar att det är så man huvudsakligen drar slutsatsen att (den totala) återkopplingen är positiv?

    SvaraRadera
    Svar
    1. Endelig noen som reagerer og svarer før meg.

      Nå må dere skjerpe dere. Mye , for ikke å si det meste i Klimadisputten, ligger i tåka, så der må vi holde særlig utkikk.

      Jeg er expert på dette. Det er fra tåkete områder og hvite flekker på kartet at de avgjørende nyhetene vil komme i science.

      "Skyene" er en gresk komedie. Ludvig Holbergs Erasmus Montanus er et fullgodt plagiat av samme.

      Ordet Skodde er definitivt samisk. Vi bruker det ikke sørpå.

      Nebel på tysk er det gammelnorske nivl, Jfr "Nivlheimen"

      Fog på engelsk er det gammelnorske Fokk, se snøfokk og fokksnø, der har vi ordstammen til tjukk og tykk og tåke, thick, dicht og dick.

      "Dimma" er liksom litt sært. Man dimmer lyset.

      Sky er sky forskjellig fra himmel på norsk men ikke på engelsk der de åpenbart har gråvær hele tiden og ikke kjenner himmelen.

      Nubes på LATIN forresten, det er Nebel og Nivl.

      Aristoteles har levert DE CAELO Bøkene 1,2,3 og 4, som ved raskt gjennomsyn, faktisk viser seg å befatter seg med de emner som er mest betente i klimadisputten.

      Radera
    2. En liten korrigering, jag mindes fel... IPCC hävdar att molnens totala återkoppling är "likely" och inte "very likely":
      "The net feedback from the combined effect of changes in water vapour, and differences between atmospheric and
      surface warming is
      extremely likely
      positive and therefore amplifies changes in climate. The net radiative feedback due to
      all cloud types combined is
      likely
      positive. Uncertainty in the sign and magnitude of the cloud feedback is due primarily
      to continuing uncertainty in the impact of warming on low clouds. {7.2}"

      En expert som dock anser att det är "very likely" och förklarar varför .

      Radera
    3. Tack Nisse! Ja, det här är inte den första artikeln som har funnit att molnen ger en positiv återkoppling.
      Samtidigt så är just molnen något av det sista hoppet för en del mer moderata "skeptiker "
      Se t ex här i NYT.

      Radera
    4. Det är kanske det sista hoppet för oss alla...? I varje fall om vi inte försöker göra något åt saken, vilket torde vara mycket klokare än att regrediera till något pre-vetenskapligt stadium i mänsklighetens utveckling.

      Vad det gäller "klimatskeptikerna" så lär nog tyvärr inte bristen på seriösa argument tysta dom även om jag tycker att man kan skönja en förskjutning mot mer ekonomiska argument vilket kanske är ett slags framsteg.

      Radera
  2. @ Uppsala & Nisse
    Jeg fant det. Aristofanes skyene, the clouds, er Nefelai så vidt jeg kan lese på gresk.

    SvaraRadera
  3. @ Uppsala, Karlsson og Nisse:

    Jeg tror ikke helt på dette her og har lest igjennom referansene til Nature og Washington Post.

    Hovedpoenget er at skyene er ulikt fordelt idag enn de var for endel år siden, såvidt man med store vansker har kunnet rekonstruere av satelittdata. Imidlertid så rimer dette med fysikken og hva de viktigste "modeller" sier. Og der er klart oppstått mer skyfrie områder på ca 20-30 grader nord og sør mens skyer og stormsentrenes baner og nedbøren har trukket på høyere breddegrader. Dertil er skybankene blitt tykkere og når høyere. Alt dette er fysikalsk rimelig efter mine begreper.

    Men så tydes dette som en positiv feedbacksom vil gi sterkere oppvarming, hvilket jeg mener er feil for jeg vurderer det som en negativ feedback efter Le Chateliers prinsipp. Det vil si: Temperaturen hadde steget enda mer om det ikke hadde skjedd. Det skjer som reaksjon og negativ feedback fra systemets side for å motvirke oppvarmingen.

    Det kan forekomme kontraintuitivt om man ikke husker at tunge og tykke nedbørsskyer er hva som kjøler. Det er hva som bringer verdensrommets kulde fra tropopausen og ned på bakken og i havet i form av kjølig og isnende regn og haggel når det er blit varmt nok og for varmt der nede.

    Men effekten kan være faseforskjøvet og systemet kan ha mye hysterese.

    Glem ikke at fuktig adiabatisk lapse- rate er steilere enn tørr adiabatisk, og forbinder bakke og havtemperaturen med ISOTERMSKIKTET! i det høye.

    At tropopausens høyde må stige forat dette kan skje er også karakteristisk for negativ feedback og en termostaterende effekt, et system i stabil likevekt.

    Så her tror jeg nok man er ute med for mye tendensiøs ønsketenkning uten å ha tenkt seg godt nok om.

    Husk at Sahelbeltet grønnes, det er mer midtøsten og Caltex- området over there i statene der jorden er flat og man er noe trangsynt, som tørker men det gjelder ikke for hele verden. Ikke for Somerset levels og ikke for Paris, og slett ikke her jeg bor på 60 grader nord. Her regner det såpass ekstra i nyere tid så vi merker slett ikke så mye til varmen. Det er heller typisk negativ feedback og le chatelier og utrykk for en stabil likevekt som det beveges på. Og ingen særlig runaway- effekt og positiv feedback foreløbig, så lenge det holder.

    Det er sjelden jeg har noe å trekke Nature for.

    SvaraRadera
  4. @ Uppsala

    Min første, og fremdeles største innvending til klimaforskningen er: "Har man rede på skyene?

    For hvis ikke, så er det meste av det øvrige sågodt som verdiløst. Det vil være forstyrret og overstyrt av altfor store og uforutsigelige og ukjente effekter fra eller til.

    Hva for eksempel om det skyer til om dagen og klarner opp om natten eller omvendt og dette skjer tendensiøst og konsekvent,..... og så skjer det bare en liten endring og forskyvning av balansen i dette. Hele IPCC og resten av dataene vil være sågodt som i dass og ikke til å lite på.

    Så jeg fatter ikke at man våger å la skyene bare seile sin egen sjø som om de var en naturkonstant over tid.

    Og hva jeg ser her som Karlsson har presentert, er det første jeg har sett av noe så obligatorisk som å sette sammen en systematisk langtids-video av jordens og globusens skysystemer urfra satelitt- data men man skal også ha solide nok bakke- data,..., og prøve å stille statistisk fysikalske argumenter på det.


    Skyene og tåka er jo et eldorado for alle som vil lage kvalm. De behøver bare å begynne å valse opp med skyene, så gjøres hele resten av diskusjonen verdiløs og defekt.

    Jeg har festet meg ved endel ting pluss og minus høyt og lavt hvor vi utfra elementær fysikalsk kjemi og radiologi kan garantere at skyene og tåka spiller en heller tungtveiende rolle i helheten. Men dette er bare en kvalitativ bestemmelse, og jeg mangler helt noen brukbar og nøye nok kvantitativ bestemmelse.

    Det er hele tiden også et spørsmål om det overdøver og overstyrer CO2 og i tilfelle hvilken vei, og der synes klimaforskningen nå i lengre tid å ha sittet på et standpunkt om at det iallefall er så konstant tilbakekobling og feedback at vi kan tillate oss å lite på et CO2- argument.

    Men personlig synes jeg det er ukvalifisert og sløvt å drive og bestride og valse opp med CO2, noe man ikke vil klare,...istedenfor å trolle heller virkelig på alvor og begynne å valse opp med skyene.

    SvaraRadera
    Svar
    1. Om vi ska kunna göra förutsägelser som är verkligt användbara på regional nivå, så är nog molnen (som i sin tur påverkar nederbörden) väldigt viktiga. Problemen nu är dels observationerna (den här artikel är ett viktigt steg framåt där) och upplösningen i modellerna.

      Jag tror inte att det här påverkar våra bedömningar av förhållandet mellan forcings som CO2 och andra GHG, solen, aerosoler och vulkaner så mycket, men det är viktigt för att öka vår förståelse för återkopplingar.

      Radera

Tips: Använd gärna signatur när du kommenterar. Det underlättar samtalet