23 juli 2018

Öppen tråd 13

Dags för ännu en öppen tråd, avsedd för kommentarer som inte ansluter till ämnet för andra bloggposter.

92 kommentarer:

  1. @ Uppsala

    Det var på tide.

    Jeg leser at man frykter det vil brenne i Sverige helt til vinteren. Her hos oss har vi vært heldige med litt regn på de værste stedene.

    Vi har vindruer i sørveggen, det ligner en Muscatelle biancho som heller er noe varmekjær. Og jeg har aldri sett dem så store og så tidlig som i år.

    Morellhøsten har vært og er ypperlig rekordartet, og eplene tror jeg kan bli meget bra. Noe er faktisk spiselig allerede, og det er ekstremt tidlig.

    Men hva med ferskvannsfiskene? Spesielt aure og røye er ømfindtlige for varmt vann. Jeg har lest om badetemperaturer oppe på 27 grader.

    Men det synes også være lokalt: Finnmark setter norgesrekorder mens dere ser det er is i Kara- havet enda. Og Nordvestpassasjen er heller uvanlig sen i år.

    SvaraRadera
  2. I inlägg efter inlägg har olika SI-företrädare upprepat samma budskap, ökad värme ger inte torka bara ökad nederbörd. Nuvarande vädersituation finns helt enkelt inte och då kan ju inte heller den globala uppvärmningen vara orsaken.

    Kristallklar logik som det naturligtvis krävt mycken tankemöda att få till. Man få förstå att många ville ta åt sig äran av denna skapelse. Att allt sedan bygger på väder som ställs mot mångåriga medelvärden dvs klimat är ju bara i linje med hur SI/KU brukar resonera.

    Men många upplever aktuell vädersituation som högst verklig och naturligtvis är den en följd av global uppvärmning. Allt väder tar avstamp i och näring ur aktuellt klimattillstånd som i sin tur är det tillstånd vi nu har efter 100 års uppvärmning.

    Och det är djupt oroande. Redan nu drabbas vi av störande extremväder med missväxt, nödslakt och allvarliga skogsbränder, vi som här i vår kalla nord närmast skulle ha fördel av global uppvärmning och då detta runt 2100.

    SvaraRadera
  3. För någon vecka sen försökte ett antal företrädare för SI dämpa lågorna genom att beskriva det väder vi tydligt upplever sett väder som inte finns. Detta för att slippa förklara dess uppkomst. Idag förklarar Sten K att det är just bara väder och inget annat, något naturligt som han med ålderns rätt förstår och helt enkelt inte behöver förklara för den yngre generationen.

    Men allt väder tar då det bildas avstamp i det klimattillstånd som då råder och får därefter näring från sanna klimat. Det klimat som genom global uppvärmning vuxit fram de senaste 100 åren är också det energitillstånd ur vilket dagens väder växer fram. Julivädret förutspås slå alla kända rekord och maj-juni-juli för oss kanske tillbaka till väder som var typisk för den medeltida värmeperioden.

    Att SI-KU vill tala om något annat kan man förstå.

    SvaraRadera
    Svar
    1. LBt

      Den varme middelalder tror jeg er slått for lengst. Hva jeg sammenligner med er max holocene, og tror vi tangerer og kan ha vært over allerede nå i etpar tiår. Men det vil ha mye å si hva og hvorhen og hvordan man måler.

      Og om det skal ha noe med max holocene å gjøre, så må det grønnes ganske solid i Sahara, og skogen må vokse opp på fjellviddene, og de fleste store breene må helt bort. Men alt dette kan være iferd med å skje.

      Radera
    2. Max holocene (holocene optimum) for 6-8000 år siden var varm først og fremst på høye nordlige breddegrader og ikke i tropene. Den globale temperaturen var neppe mer enn 0,7-0,8°C høyere enn i førindustriell tid, og vi ligger nå ca 1,2°C over dette. Om 10-20 år passerer vi nivået i Eem-tiden for 120.000 år siden, og da er neste stopp Pliocen for 3-4 millioner år siden.
      HK

      Radera
    3. Ja, jeg har allerede lenge hatt Pliocene som referanse og øyemerke for å tyde merker og tendenser i vår tids klima. Sånt som enorme brunkullsedimenter og fossilt Kaolin på høye breddegrader, som krever høy temperatur og høy nedbør i 10 millioner år (?) for å utvikles, vidner om et enormt grønnsvær worldwide og mega- fauna som åt ned dette.


      Og disse paleo- klimatiske omstendigheter synes egnet til å begrunne en heller høy Delta T / CO2 dobling klimarespons. Og hva vi observerer i dag heller et system som er i kvasistabil dynamisk overfladisk likevekt, hvor det kan ta tusenvis av år før hele havet for eksempel er i likevekt.

      Men offisielt estimat er ca 3 deg / dobling.

      Radera
  4. ”Söta ni på SI/KU” , som inte ens vågar låta mig kommentera på er hemmaplan, visst är situationen frustrerande. Särskilt då för Miljöpartiet som ju är väl insatta i såväl klimat som miljö samt vårt lilla lands begränsade möjligheter att åtgärda dessa globala problem. Men de sitter i regeringen och borde kanske efter 2014 bättre garderat oss mot skogsbräner.

    Men de sticker i varje fall inte huvudet i sanden och låtsas att den vädersituation vi tydligt upplevt de senaste månaderna inte finns.

    SvaraRadera
  5. Så vansinnigt varma nätter...

    SvaraRadera
    Svar
    1. Årets varmeste dag på 32,8°C den 27. juli ble fulgt av en tropenatt med minimum på 20,1°C, noe jeg aldri tidligere har opplevd her på det indre Østlandet. I løpet av en typisk sommer har vi kanskje 10 dager med max over 25°C, men i dag (4. august) var nummer 56 med over 25°C, og det kan bli flere.
      HK

      Radera
  6. Gissar att Arktis isläge inte är speciellt intressant!
    Vi matas med värmerekord men atlanten tycks vara kall utanför Afrika och Grönland, där snön ännu inte nått ner till normal smältning.
    Kanariefågeln tycks flyga runt!
    Hur var det med den säkra avsmältningen som skulle accelerera isens försvinnande pga albedoförändring i Arktis.

    Men det är varmt väder!

    SvaraRadera
    Svar
    1. Oppti, du må tåle at det skvulper litt og varmen og isen driver litt hit og dit. Og huske å være skeptisk og ikke ta alle forklaringer fra expertene for god fisk.

      Det er jo i virkeligheten kun ørsmå marginer man drøfter lokalt og på kort sikt, men som blir forstørret og slått voldsomt opp av propagandamessige hensyn. Mens dette her med klima og global warming er heller en meget tung og treg og lang prosess, helt ute av scala i forhold til en valgperiode eller Partiets 5- års planer.

      Da gjelder det å demonstrere at man ikke bare er flasket opp med Partiets 5- års perspektiver og planer.

      Men i dag skjedde det noe dramatisk som har med klimaendring å gjøre. 3 østerrikere besøkte Nigardsbreen. Da kom en iskoloss og slo alle 3 ut i vannet. 2 karret seg i land mens den tredje druknet og omkom.

      Da jeg var der for mange år siden lå breen nede i adskillig flatere terreng, og så ikke farlig ut i det hele tatt. Men nå ligger enden oppe der det er brattere og da kan det komme is- ras. Man har sperret av hele feltet med advarsler.

      Radera
    2. "Gissar att Arktis isläge inte är specielt interessant.."

      Oppti, er du invandrerreligiøs eller Muslim eller hva er hva kan det være?

      Vet Partiet om dette?

      Carl den XII er diskutabel.
      Men Gustav Vasa og Nordenskjöld og Andre og Sveagruva på Svalbard i van Mijenfjorden, samt Svalbardtraktaten lar seg ikke bestride.

      Dette å trekke under tvil svenske interesser i arktis og sub- arktis synes politisk lite veloverveiet.

      Vil du at Danskene skal overta altsammen?

      Radera
  7. Brandriskberäkningar

    Myndigheten för samhällsskydd och beredskap beställde en studie av brandrisken i Sverige för ett par år sedan och då både från SMHI och från Göteborgs Universitet. Jag tycker det var klokt av MSB att ge två institutioner uppgift att räkna på samma uppgift. Båda räknade på IPCC´s scenarier RCP 4.5 och RCP 8.5. Studien från SMHI visade på en förhöjd brandrisk mot mitten av seklet främst på grund av att tiden då på året då brandrisk kan förekomma blir längre vid ett varmare klimat. Studien från GU däremot visade inte på någon förhöjd brandrisk, som jag läser den, utom kanske för RCP 8.5 mot slutet av seklet (se fig. 12).

    GU: https://www.msb.se/RibData/Filer/pdf/28280.pdf

    SMHI: https://www.msb.se/RibData/Filer/pdf/28030.pdf

    SvaraRadera
    Svar
    1. L E B

      Når vi sammenligner situasjonen i Sverige og Norge, så er Sverige blitt klart hårdere rammet. Det har kommet litt mer nedbør i Norge da det gjaldt, men så vidt jeg ser kun "duskregn", og lynnedslag i dette duskregnet har motsatt virkning. Da tenner det godt og ulmer når det er tørt temmelig dypt og bare litt fuktig på toppen.

      Jeg tror hovedforskjellen er at i Sverige er skogbruket adskillig mer sammenhengende, og dertil adskillig mer industrialisert. For reiser man i Sverige, så ser man at distriktene er adskillig mer fraflyttet. Man kan kjøre milevis i skogen uten å se en gård eller et hus. Folk bor mer i byer og tettsteder.

      I deler av Sverige sitter åpenbart de store land og skogeierne og brukere i Stockholm, om de da ikke sitter på Costa eller Bermuda.

      Og hvordan er det da med brannvakt i distriktene og de store skoger? Hvor lenge får det lov å brenne før noen skriker opp? Og er det noen i nærheten som hører? Minuttene teller og hvor langt er det til nærmeste tettsted og brannstasjon?

      Det finnes en viktig regel om epidemier og pandemier, om at om man industrialiserer substratet ved å bygge monokultur for eksempel, så industrialiserer man også farsottene og katastrofene.

      Skog og lyngbrann og utbrudd av farsotter blir ofte sammenlignet.

      Radera
  8. Med ett långt inlägg kretsande kring de naturkrafter som ligger bakom välkända metrologiska företeelser försöker Sten K lugna en liten trogen skara - ”det kan bli så här ibland, det är naturligt”.

    Nja, det vi upplevt i sommar är unikt trots att vi kan se ett par hundra år bakåt. Dessutom sker det under ett annat pågående unikt förlopp där den globala medeltemperaturen stigit med osannolika 1 C på 100 år till vilket forskarvärlden inte har någon annan väl underbyggd förklaring än att det är en följd av vårt fossila bruk. Enkel mattematik ger vid handen att fortsätter denna utveckling i ytterligare 100 år kommer 2-gradersgränsen att sprängas med råge.

    Med tanke på vad baea 1 C tycks innebära känns det inte bra att vi just nu kanske bäddar för 2 C runt 2100. Andra, tex de som inte vågar möta mig på sin egen hemmaplan, tänker annorlunda. Deras perspektiv förefaller högst begränsat både i tid och rum.

    SvaraRadera
    Svar
    1. LBt,

      Jag vet inte om du med "det vi upplevt i sommar är unikt" menar att sannolikheten för skogsbränder redan har ökat på grund att Sverige blir varmare. I så fall motsägs det av de två rapporter från SMHI och GU som jag refererade till. Det är ju möjligt att rapporterna inte är korrekta men i så fall vore det intressant med en referens.

      Radera
    2. LBt

      Jeg synes du ordlegger deg noe uheldig, og skal du gå i rette med surrealistene, så bør du passe på sånt.

      1 grad er sant å si ikke noe å bråke for, og vi kan Maximum strekke oss til 2 grader her rent lokalt hvor det faktisk synes å varmes noe mer. "Foreløpig ingen fare" kunne vi si, all den tid oppvarmingen mest har skjedd vinterstid, mens sommertemperaturene faktisk mye er de samme, med den følge at den grønne årstid er blitt klart adskillig lengre, men ikke særlig mye varmere. Og så kan vi dessuten trygt hevde med empirien i behold, at minimumstemperaturene om natten er blitt høyere, men makstemperaturene om dagen ikke særlig høyere. Dette vil jeg endog kunne begrunne ved egen erfaring, og dertil at her jeg bor så er det klart økende nedbør i den varme årstid samt en ikke lenger neglisjerbar havnivåstigning som er de tydeligste lokale tegn på noen lokal klimaendring. Og alle disse noenlunde tydelige tegn er faktisk meg til fordel om jeg ser egoistisk på det. Værste trussel foreløpig synes å være ampre scener ved grenseovergangene og i havnene og på flyplassene, når det efterhvert går opp for verdensbefolkningen at Gud jo er norsk, som bare gir oss alle fordelene og praktisk talt ingen av ulempene.

      Les Klimaflyktninger og rykter om høyere matpriser.

      Jeg er med dem som varsler at miljøproblemer og altfor høy slitasje på biosfæren mer er det klart akutte problem. Så hadde jeg ikke hatt hva jeg vil hevde er en bedre trenet og forankret realfaglig og geofysisk trening i spådomskunsten, så ville også jeg kunne kle meg om i mørkeblå cellofan og våge det store spranget. Iflg Lars Erik Bjerke så synes også tunge institusjoner som SMHI og GU å ha et balansert syn mer i samsvar med mitt eget, jeg slipper å måtte bestride dem.

      Sommeren 2018 har så vidt jeg kan se ikke vært så ekstrem her lokalt. Det er nå lenge siden sist, det var 1947, men i mellomtiden kan jeg huske flere tørkesommere som har vært adskillig verre enn i år. Det mest påfallende er imidlertid at frekvensen av dem er klart avtagende.

      Men en ting skiller seg ut for 2018, og det er brannene. Der må vi imidlertid også se på mulig andre og heller lokale og antropogene, og heller klart moralske og politiske forklaringer.

      På RealClimate har Rasmus Benestad nå levert en meget god artikkel om hva han har å svare når folk hevder eller spør om hetebølger og økende branner skyldes global warming.

      Han bruker eksemplet at om hans bedre halvdel kjenner noen regndråper og spør om det begynner å regne, og hva han da må sjekke opp i tillegg og av andre ting før han kan våge å dømme om den saken.

      Og mitt syn er at hvis noen begynner systematisk religiøst og politisk liturgisk å motarbeide og bestride og forhåne og benekte disse øvrige ting og metoder og horisonter som han da må ha å orientere seg ved, så er de fare på ferde og grunn til alarm og mottiltak.

      For da da er det trollene og The Republican war on science som er løs. Og det er på kort sikt så avgjort værste miljøtrussel..

      Han må kaste et blikk på skyene og betenke sesongen og sjekke værmeldingen for å bedømme om det kan komme ekte regn og ikke bare er rykter og falsk alarm og "a freak event".

      Radera
    3. LEB

      Nej, jag syftar inte på de rapporter du refererar till. Ingen av dem omfattar för övrigt denna sommar med rekordhöga brandriskvärden som möjligen kan ses som unika. Jag syftar på sommarens rekordvärme i vår del av världen. Att denna dessutom inneburit svår torka med missväxt, nödslakt och skogsbränder tycks vara en överraskning för somliga. Kanske tom forskarvärlden bör observera att svår torka mycket väl är förenligt med ökad nederbörd sett över längre tidsperspektiv än några veckor.

      Radera
    4. LBt

      Hvis du ser på Humlums Climate4you under latest global monthly temperature estimate, så finner du en serie temperaturgrafer fra diverse seriøse institutter med forskjellige metoder. Disse klaffer systematisk godt overens, Satelittmålt versus bakkemålt bekrefter også der at Lapse- rate er en realitet. Og det er knapt noe der som sier at sommeren 2018 har vært særlig varm utover det for tiden vanlige, snarere en tanke kjøligere globalt. Og det skyldes nettop at den varmebølgen og tørke- episoden vi drøfter er regional og ikke global.

      Dertil kommer og at 2017 og 16 og før heller var påfallende surt og fuktig i forhold til hva vi efterhvert forventer, såpass at mange har lansert en hiatus, og slått om seg med en sykkel.

      Så jeg tror man dog heller bør se opp for hva til eksempel Rasmus Benestad d/o og SMBI og GU d/o har bemerket om saken. For jeg har ingen vansker med å integrere det i mine spekulasjoner.

      Slik at hvis man vil alarmere eller fortelle troverdige skrøner, så bør man nok gjøre det om litt andre ting og på et litt annet nivå.

      Hva som mer kan virke troverdig og som mange har foreslått nå i mange år allerede, er at i senere tid synes et regionalt hovedpremiss såsom jetstrømmen å kunne kjøre seg fast i uvanlig stabile moduler, så vi ikke får de normale og hovedsakelige væromslag fra tid til annen, som vi tidligere har vært vant til. Og dette tilskrives gjerne global warming. Det var forferdelig tørk og branner i kornåkrene i Russland for noen år siden. Da blev dette nevnt.

      Jeg har fulgt Moskva og Jekaterinburg i sommer til sammenligning, hvor særlig Moskva år om annet kan være plaget av tørk og avlingssvikt, men der har det vært regn nok isommer. Likeså i New England, Adskillig varmere enn her men nok med regn. Mens Igalicu på Grønland synes å ha hatt det særlig guffent. Det er og gammel regel, været i Austerbygd og på Jylland tipper regelmessig motsatt vei.

      Så vi synes klart å være blitt utsatt for et sjeldent og heller regionalt forskjellig fra globalt fenomen.

      Oppi dette så har vi også hatt rykter om kulde og skiføre til feil tider i syden. Meteorologene advarer stadig mot å ta hvasomhelst lettvint som tegn og beviser for global warming. Da vil vi kunne miste hovedsaken av syne og gjøre oss lite troverdige.

      Oppgaven er å drøfte og opplyse om ting som har et adskillig, til dels meget lengre perspektiv enn kun en politisk valgperiode /partiets 5- års planer, og hvor vi i dag og lokalt kun ser vage detaljer.

      Radera
    5. LBt

      "Nej, jag syftar inte på de rapporter du refererar till. Ingen av dem omfattar för övrigt denna sommar med rekordhöga brandriskvärden som möjligen kan ses som unika. Jag syftar på sommarens rekordvärme i vår del av världen"

      Båda rapporterna har scenarierna RCP 4.5 och RCP 8.5 som bas och baseras naturligtvis inte på vädret ett enskilt år. Den ökade brandrisken i SMHI´s beräkningar för RCP 8.5 uppträder först mot slutet av seklet och då för de södra Östersjölandskapen och inte i Mellansverige där bränderna har varit.

      Den riktiga rekordvärmen i juli har precis som heidrun säger varit begränsad till norra Skandinavien. Europa eller norra halvklotet har haft mer normala temperaturer.
      https://www.nsstc.uah.edu/climate/

      Radera
  9. Att årets varma väder har ett samband med att jetströmmarna har legat fastlåsta är väl något som man kan enas om? Utan att veta något alls om faktorer som påverkar jetströmmar kan jag inte låta bli att misstänka att solaktiviteter och "rymdväder" skulle kunna vara en viktig faktor bakom årets väder (via jetströmmarna). Finns det någon läsare här som har grepp om "jetströms-fysik", t.ex. vilka mekanismer som kan tänkas finnas för orsaksamband mellan CO2-ökning och jetströmsflöden?
    I så fall skulle det kunna vara föremål för ett inlägg, eller kan vi kanske få en länk där detta kan studeras.
    Är det helt fel tänkt att vi kan befinna oss i en situation som senast inträffade vid Maunder-minimums inledning för nästan 400 år sen?
    PS jag har gott hopp att klimatkänsligheten kan understiga 2 grader,kanske t.o.m. under 1.5 DS

    SvaraRadera
    Svar
    1. Jennifer Francis har länge forskat kring hur jetströmmarna påverkas av uppvärmningen i Arktis och den krympande havsisen.
      Se här för en översikt.

      Radera
  10. Tänkte passa på att tipsa om Patrik Oksanen's bok Spridda skärvor. Det finns onekligen en del likheter i informationskrigföringen som riktas mot demokratierna i väst och vetenskapsförnekeriets långvariga verksamhet som den yttrat sig till exempel i kommentarsfälten hos KU. Så här i efterhand känns det som att verktygen för reflexiv kontroll rent av utprovades med AGW som provbana. När allt kommer omkring Gazprom är världens största företag och skadas av all lagstiftning som påverkar CO2 och varför skulle inte ett företag investera i revenue protection? Tack för allt gott jobb i alla fall och om Oksanen har rätt så behövs alla tillgängliga alver framöver för att behålla den liberala demokratin och nationellt oberoende.

    Eraldur

    SvaraRadera
  11. SI, som ju inte vågar möta mig på sin egen hemmaplan, har nu på KU genom Magnus C redovisat vad SMHI och massmedia rapporterat för månader sen. Maj till Augusti var unikt varmt och nederbördsfattigt med vattenbrist, missväxt, nödslakt och skogsbränder som följd. Det är bra att KU:s läsare får ta del av detta.

    Naturligtvis är denna sommar en följd av välkänd klimatpåverkan, allt väder utvecklas ur och tar näring från det globala klimattillstånd som råder. Detta är i sin tur vad vi genom påverkan åstadkommit de senaste 150 åren. Men detta betyder inte att vi får samma väder nästa år, slumpen kommer även då att sprida olika väder runt vårt klot dock så att medeltemperaturen globalt blir av den storleksordning vi nu fått vänja oss vid dvs ca 1 C högre än vad som var typiskt i början av 1900-talet.

    Vad vårt sommarväder tydligt visade var att vår beredskap var dyrbart låg och att omfattande åtgärdsprogram var av nöden. Nästa liknande sommar ligger kanske så nära som inom 10-15 år, runt 1930 vänder den sk 60-årscykeln upp i sin stigande fas som den tidigare gjort runt 1910 och 1970.

    Men om vår beredskap var dålig visade sig EU:s desto bättre, lovade inför framtiden och de stora åtgärdsprogram som skall sjösättas, även om vår förmåga sviktar så finns det andra i vår närhet som kan gripa in.

    SvaraRadera
    Svar
    1. LBt

      jeg sjekket Yr.no, og de melder oppe i 17 grader i Uppsala kommende uke, annen halvdel av oktober. Vi vil garantert få høre om det og at det skyldes "klima".

      Min betenkning er at når det slår så enormt ut den ene vei, så vil det og ratt kunne slå ut andre veien. Og da er det mer vær og støy og turbulens og ikke klima. Med mindre vi klarer å begrunne at denne støy og turbulens og usikkerhet just har med global warming å gjøre.

      Og som annet viktig eksempel så er det for tiden ekstremt mye is og kaldt i Nordvestpassasjen i 2018. I år ville Amundsen ikke nådd Maudhavn på første sesongen over 100 år siden. Men samtidig er nordøstpassasjen sensasjonelt klar og åpen.

      Og her hos meg er det for tiden så varmt at jeg driver og sikter på noen tomater og vindruer som jeg ikke har tatt inn enda.

      Radera
    2. heidruns h
      Naturligtvis talar vi om väder med allt vad det innebär.

      Men det är väder som utvecklats ur och tagit näring från det globala klimattillstånd vi genom påverkan skapat de senaste 100-150 åren. Även förestående brittsommar är en följd av det klimattillstånd vi skapat.

      Radera
  12. SI, som ju inte vågar möta mig på sin egen hemmaplan, avvisade nyss nedanstående kommentar, man vågar inte ens visa sina läsare att jag försöker kommentera.

    I November 2017 visade Rossi i Stockholm upp sin reaktor Ecat-QX. Ingen blev särskilt imponerad. Nu är det dags igen.
    http://e-catworld.com/2018/10/19/e-cat-event-live-streaming-event-scheduled-for-january-31st-2019/
    Den här gången handlar det om Ecat-SK, Rossis senaste skapelse. Vad kan vi hoppas på?
    Det är inte lätt att besvara, många skulle säkert säga ingenting, men jag är inte så säker. Allt tyder på att LENR finns och att Rossi är det på spåret. Han är inte ensam men är kanske den som kommit längst. Han bör lyckas i Januari för att återskapa sin trovärdighet.

    SvaraRadera
  13. SI, som ju inte vågar möta mig, vill på KU ge bilden av att de förmedlar klimatkunskap. Lena K som tillhör SI:s styrelse försöker för någon vecka sen ge sken av att de senaste 10 åren i klimathänseende inte inneburit något nämnvärt, den globala temperaturen skulle tex knappast ha förändrats. Verkligheten är emellertid en annan.

    Enkel trendanalys avseende UAH-daea visar på en global temperaturtillväxt om 0,27 C de senaste 10 åren. Extremt mycket med andra ord. Fortsätter denna trend passerar vi 1,5-gränsen redan före 2035 och 2-grasen långt före 2060. Väljer vi GISS, dvs marknära där människor, djur och växter lever, får vi förändringen 0,35 C per decennium. Förfärligt minst sagt. Till detta kan man dessvärre lägga att vi nu är i en eventuell 60-årscykels negativa fas, temperaturtillväxten på grund av vår påverkan kan alltså vara ännu något högre, kanske ytterligare 0,05 C. Mänsklighetens hopp kan vara ett snart genombrott för LENR.

    En tröst är dock att Lena K:S 10-års perspektiv är mer väder än klimat, 30 år eller mer bör klimatet få. 30-årstrenden för UAH är 0,13 och för GISS 0,2. Möjligen antyder emellertid detta att utvecklingen accelererar.

    SvaraRadera
  14. LBt,
    Har du någon kommentar till att 1,5-gradersgränsen för uppvärmning räknas från industrialismens början som ligger under "lilla istiden"?

    SvaraRadera
    Svar
    1. Lars-Eric B,
      för resonemang och värderingar behöver man naturligtvis en referensnivå och vad skulle då vara bättre än den tid då vår påverkan kan tänkas börja dvs någon gång under 1800-talet. Den globala medeltemperaturen faller då med ca 0,004 C per decennium i ett helt naturligt förlopp . Förändringen nu tycks vara 0,15-0,2 C per decennium varmed det blir tämligen likgiltigt vilket år under 1800-talet man väljer som referens, förindustriell är ett utmärkt val.

      Radera
    2. LBt,
      Du har rätt i att man kan jämföra med då kolanvändningen började på allvar eller kanske hellre då koldioxidhalten började öka märkbart. Den globala medeltemperaturen har sedan dess ökat med 0,85-1,0 C. För att få lite perspektiv på hur det har påverkat oss hittills kan man också jämföra hur stor ökningen har varit jämfört med den vanligaste temperaturen under vår tideräkning alltså inte bara under "lilla istiden". Man kan då t.ex använda sig av ett IPCC AR5- diagram. Man ser då att vi idag kanske ligger någon enstaka tiondel över det "normala". Det kan kanske ge lite tröst åt de som lider av klimatångest.
      https://www.ipcc.ch/…/up…/2018/02/WG1AR5_Chapter05_FINAL.pdf

      Radera
    3. Lars-Eric B,
      den extra grad vi fått de senaste 100 åren utgör inget problem utan är snarare fördelaktig, den håller nästa istid borta. Det är grad(-er) som utgör problemet. Hade vi inte fått denna grad hade vi nu haft klimatet runt 1900 minus 0,04 C. Kallare alltså, globalt ca 1,04 C och resan mot nästa istid hade fortsatt, långsamt, långsamt. Nu har vi en annan utveckling, istället för ett naturligt fall om ca 0,04 C per århundrade stiger temperaturen genom påverkan med 1,5-2 C.

      Jordens klimatcykel är ett fysikaliskt komplicerat periodiskt förlopp, att utsätta det för denna extrema oöverlagda påverkan är utomordentligt riskfyllt, vi har helt enkelt ingen aning om vad det kan innebära vare sig i det korta, 10-30 år, eller det långa, 50-hundratals år, perspektivet.

      Vi får inte uppleva det men det förlopp klimatcykeln haft de senaste 500 tusen åren blir något annat ovisst vad. 1,5-gränsen passerar vi 2035-40 och 2-graders före 2080? Vad kommer att hända om 10-20 år när detta blir allt för uppenbart? Kraftfulla innovationer tex avseende kärnkraft kan möjligen rädda oss undan 2-gradersgränsen.

      Radera
    4. Tyvärr tycks många lida av både klimatångest och kärnkraftvärk. Annars har det hänt mycket på kärnkraftsidan sedan 60- och 70-talen, då de flesta av våra verk konstruerades. Flera av dagens verk av generation 3+, tyvärr med undantag av den franska EPR, behöver varken rörliga komponenter, elkraft eller operatörer de första dygnen för att hantera även de allvarligaste störningarna. Westinghouse generation 3 reaktor AP 1000 är standardiserad och moduliserad, och har dessutom bara hälften av antalet komponenter, som behövdes i de äldre verken, men är trots det fortfarande lite dyr, antagligen mest beroende på att ingen riktig serietillverkning finns ännu. Sedan i höstas är två sådana i full drift i Sanmen i Kina. Kineserna har köpt licens att själva bygga och är i full gång, vilket säkert pressar priserna. Kina har 14 reaktorer under byggnad och ytterligare 35 planerade.

      Något annat som är på gång är utveckling av ”Accident Tolerant Fuel”, d.v.s. kärnbränsle som är tåligt mot bortfall av kylning. Alla bränsletillverkare och många högskolor jobbar med detta inklusive CTH, KTH och UU, i projektet Safety.

      Radera
  15. @LEB & LBt

    Jeg synes dette bør vekke til eftertanke og kanskje til og med debatt om hva det egentlig mest er som truer oss og hva vi mest bør engste oss for.

    Personlig finner jeg en grad eller så i snitt helt bagatellmessig og ville ikke engste meg det ringeste om ikke tendensen på lengre sikt peker entydig mot både 3 og 4 grader. Man er vel og enig om at det mest er et framtidsproblem vi i dag kun såvidt aner starten på. Det er om det er temperaturen vi bekymrer oss for.

    Men hvilke mulige korelater har det, som kanskje er verre? Skogbranner? Flom og tørk? Avlingssvikt? Kysterosjon dikebrudd og havnivåstigning? For stort beslag på felles ressurser for å hamle opp med og forebygge framtidige skader?


    Og i hvilke parametere, kategorier, og symptomer stiller vi problemet eller oppgaven best? Hva er primært, Temperatur, CO2 og industrigasser, eller rasering av hav, skog, og landskap?


    Det er kommet nye alarmismer som har lite eller intet med CO2 å gjøre men som er ille nok. Havet forurenses av plast og hvalen forspiser seg på samme. Alvorlig overfiske og feilfiske mange steder, og jeg tror personlig miljøgifter på avveie og industrial avrenning, ikke global warming, klart er hovedårsaken til korallbleking.


    Al Gore var her og sa at et hovedproblem i dag er politikernes manglende forstand og evne til enighet om å treffe tiltak, men mente dette vil snu seg nå i løpet av overskuelig tid.
    Der tviler jeg.
    Og David Attenborough har formanet om det samme i Katovice. Personlig ser jeg på "the republican war on science" og nekter- industrien som kanskje den værste miljøforurensning fordi det også skader så mye annet, vår generelle opplysning og forstand og orienteringsevne og dugelighet for eksempel, som er så viktig for så mye annet.

    Og der det at jeg aksjonerer og agiterer aller mest intenst. Det har jo med noe så primært å gjøre som å tyde og diagnostisere ens egen økonomi og ens eget nærmiljø og ens egne kropper. Skal vi drive QVAKK og chosmetisk kirurgi og kun ytre, chosmetiske forbedringer og feilaktig unødig vedlikehold, eller bør vi besinne oss på å leve mer sunt og naturlig og i pakt med og ikke i krig mot materien miljøet og våre egne kropper?

    Så jeg ser det mest som en kulturkamp og kamp om definisjonsmakten, hvor vi må enes om visse grunnleggende definisjoner, ting, og idealer. Og det er jo rimelig, for det er alltid aktuelt når befolkningen fortettes og kommer nærmere innpå hverandre og må enes om å kunne leve sivilisert og velopplyst.

    God fisk, sier jeg, av sild blir man snild, og jeg tror på det og prøver å vise et godt eksempel og forklare hvorfor.


    Pave Franz har gitt sitt besyv. Laudato si. Og omtalt verden og det menneskelige miljø som en uhorvelig avfallsplass i mange land, og kommet med begrepet human eller menneskelig økologi.

    Jeg kan ikke følge ham fullt ut i hans teologiske, men ideene ellers forekommer meg dypt velkjent, antagelig fra "opplysningstiden" her i landet, som mitt skoleverk var mye preget av. Og siden den gang er ikke bare politiske og etiske begreper blitt mye reformert, men naturbegrepene og miljøbegrepene direkte ødelagt og forkjetret. Hvilket jeg tror er det mest akutte problem. For da biter det ikke mye på folk hva man måtte mene om miljø og klima.


    Og i en slik ideologisk politisk tilstand, som direkte synes tilsiktet av mange (Eristische dialektik av A.Schopenhauer) vil man ikke kunne enes frivillig og sivilt om nødvendige felles regler og tiltak.

    SvaraRadera
  16. Beträffande den extra grad vi nu uppnått bör tilläggas att redan den kan i ett längre perspektiv visa vara för mycket. Jorden behöver troligen sin istidsperiod för att bibehålla landisar och havsnivå.

    SvaraRadera
    Svar
    1. LBt

      Landiser og havsnivå er ikke noe som kan beholdes. Det er noe som kommer og går.

      Radera
  17. ”Klimatångest” drar gärna klimatskojarna till med när argumenten tryter. Faktum kvarstår dock, den onaturliga globala temperaturutveckling vi nu har går ca 40 gånger fortare än vad den naturliga skulle gjort. Dessutom åt fel håll men det är ju faktiskt att föredra.

    Vad fissionskraft beträffar har den stora problem vilket tydligt framgår av det stora intresset för sol och vind. Kostnader, ledtider, bränsle och restprodukter, säkerhet. Men sol och vind brister i kontinuitet. Vi behöver något annat tex billig enkel ofarlig kärnkraft, dvs vare sig fission eller fusion. Vi behöver billig storskalig energilagring.

    Detta för att möta de enorma omställningsbehov som klimatet och sinande oljeresurser ställt oss inför.

    Och visst, istider har kommit och gått. Den som lever får se hur det blir med nästa.

    SvaraRadera
    Svar
    1. LBt

      Jeg tror at nok mange tror og er klar over at et radikalt paradigmeskifte innen energetikk og økonomi er nødvendig for å hamle opp med vår tids klimaendringer, for det kan ikke fortsette som "business as usual".


      Bare tenk på det å måtte skru ned blusset 50-80% innen nær overskuelig framtid. Jeg har tenkt mye på det, det er virkelig radikalt og vil gi svære endringer i hva vi er vant til. Men jeg har nå tenkt på det allerede lenge og søkt å forberede meg på det. Slett ikke aller har det heller.


      Og i denne situasjon tror jeg en del reagerer med heller å skulle dikte og få til et radikalt paradigmaskifte innen geofysikk og geokjemi, de lærehorisonter som forsker og orienterer og alarmerer om grunnene til at man vil måtte skru ned blusset så og så mye.

      Det der tror jeg skjer instinktivt når man ikke vet bedre og for eksempel er vinklet og oppdratt og konfirmert direkte fremmedkulturell og fiendtlig til fysikalsk geografi og generell chosmologi og orienteringslære og særlig mot fysikken og kjemien og mot regnskapet. Og heller har svermet for energiske flammer ut av eksosrørene og "økonomi" i form av å keep up With the Jones and With the Kardasians and With the Trump Tower, King Donald Grozny.

      The science is mostly settled, men energetikken og økonomien er det ikke.

      Godt nyttår forresten, og unngå urealistiske nyttårsløfter og planer i året som kommer, for det er skadelig for energetikken og økonomien.

      Jo, og så en ting til: Stockholmsinitiativet og Professor Emeritus i vitenskapsteori Ingemar Nordin i særdeleshet, driver og strever ganske systematisk energisk med sitt alternative paradigmeskifte innen fysikk og kjemi og astronomi og landmåling. Det er i grunnen hva som interesserer meg mest på det hold.

      Og jeg tror faktisk jeg efterhvert aner hvor de har sitt religiøse ståsted og sine paradigmatisk dogmatisk liturgiske lærerøtter. Det synes å være i den dialektiske materialisme, i LENINdoktrinene av 1921 også kalt Moskvatesene, og videre i Arthur Schopenhauers Eristische Dialektik, læren om hvordan å ha rett når man har urett.

      Radera
    2. heidruns h,
      Gott Nytt År själv. Visst måste vi begränsa oss till vad som är möjligt och rimligt vad det än räcker till.

      Radera
  18. Hej
    På nyheter hör man mycket om extremväder som t.ex. orkaner, torka osv. Kan vi idag koppla detta till våra utsläpp av CO2 ? Och i så fall vilka är mekanismerna ? Når det gäller t.ex. orkaner har jag hört argumentet att varmare klimat ger mer energi till väderystemet och därmed ökar risken för starkare orkaner men jag har också hört argumentet att risken skulle minska då uppvärmningen sker snabbare vid polerna och därmed temperaturskillnaderna mellan norr och syd minskar. Man kan ju också givetvis argumentera för försiktighetsprincipen men skulle vara intressant att veta vad forskningen säger idag. Som amatör är det inte helt lätt att "googla" sig fram till detta. Hoppas någon på Uppsalainitiativet eller annan kunnig läsare kan ge lite info

    Med vänlig hälsning

    Bo Olsson

    SvaraRadera
    Svar
    1. Bo Olsson,
      När det gäller extremväder i Sverige i form av torka och bränder gjorde jag i höstas en kommentar i denna tråd:
      Brandriskberäkningar
      Myndigheten för samhällsskydd och beredskap beställde en studie av brandrisken i Sverige för ett par år sedan och då både från SMHI och från Göteborgs Universitet. Jag tycker det var klokt av MSB att ge två institutioner uppgift att räkna på samma uppgift. Båda räknade på IPCC´s scenarier RCP 4.5 och RCP 8.5. Studien från SMHI visade på en förhöjd brandrisk mot mitten av seklet främst på grund av att tiden då på året då brandrisk kan förekomma blir längre vid ett varmare klimat. Studien från GU däremot visade inte på någon förhöjd brandrisk, som jag läser den, utom kanske för RCP 8.5 mot slutet av seklet (se fig. 12).

      GU: https://www.msb.se/RibData/Filer/pdf/28280.pdf

      SMHI: https://www.msb.se/RibData/Filer/pdf/28030.pdf


      Vad gäller vindar har enligt SMHI medelvindhastigheten i Sverige minskat sedan 60- talet med ca 3 %. Under februari månad men också under januari och mars har dock medelvinden i stället ökat något. https://www.smhi.se/polopol.../1.113638!/meteorologi_121.pdf

      Radera
    2. Bo Olsson,
      Jag tror du får den bästa informationen om globalt extremväder om du läser IPCC rapport från 2013 kap 2.6 "Changes in extreme events" sid 208 till 222. Om du inte orkar läsa alla sidorna har de en sammanfattning som FAQ sid 218.

      Radera
    3. Bo Olsson,
      Här kommer länken till IPCC´s rapport:
      https://www.ipcc.ch/site/assets/uploads/2017/09/WG1AR5_Chapter02_FINAL.pdf

      Radera
  19. Koldioxidskräcken verkar vara ett politiskt slagträ för att samla in pengar, ja till vem?? Kollade in eran Greta verkar som om svensk press inte förstår vad pressfrihet är. Får se hur de är med denna sida. Tomma stolar !! Läser med stort intresse olika åsikter vet nog att konsensus i vetenskap är svår att uppnå, men vetenskapen påstod en gång i tiden att jorden var platt, tron flyttar berg sägs det. Kom med fakta om mätvärden, de finns ännu så länge att hämta på nätet. Du som orkar läsa ta reda på själv och bilda dig en uppfattning om verkligheten. Har fått nog av dessa halvreligiösa profetior som radas upp i press och media, ja i hel nordena för övrigt. Ta reda på själv, lyssna men bli inte en papegoja de upprepar bara vad de blivit lärda,men upprepar man vad andra sagt så kan man faktiskt bli professor Henrik.

    SvaraRadera
  20. Hej Lars-Eric

    Tack för informationen. Upskattar speciellt hänvisningen till sammanfattningen :-). Ska definitivt läsa den. Hade lite hoppats på typ någon mer nylig sammanfattning av IPCC eller kanske någon form av sammanfattningsartikel från någon väletablerad tidsskrift. Känns som att det borde finnas då ämnet känns mycket viktigt och inte minst väldigt aktuellt.

    SvaraRadera
  21. Bo,
    IPCC´s "Global warming of 1,5 C" från i höstas har en "Summary for policymakers" som är något mer aktuell. Kap B i denna är hyfsat kortfattad. En del klimathotsskeptiker tycker dock att den är mer alarmistisk än AR5.

    SvaraRadera
    Svar
    1. Summary for policymakers har länken
      https://www.ipcc.ch/sr15/chapter/summary-for-policy-makers/

      Radera
  22. Vart tar överskottsvärmen från solen vägen?
    På grund av växthuseffekten tar jorden numera emot mer värme från solen än som strålas ut. Detta kallas strålningsdrivning eller radiative forcing. Enligt IPCC AR5 sid 678 är den 2,83 W/m2. https://www.ipcc.ch/site/assets/uploads/2018/02/WG1AR5_Chapter08_FINAL.pdf

    Enligt en ny rapport jag läste tar haven upp ca 0,33 W/m2. Är denna rapport korrekt och vart tar i så fall resten av värmen vägen?
    https://www.pnas.org/content/early/2019/01/04/1808838115

    SvaraRadera
  23. Vart tar överskottsvärmen från solen vägen?
    (Lite utförligare fråga)

    På grund av växthuseffekten tar jorden numera emot mer värme från solen än som strålas ut. Detta kallas strålningsdrivning eller radiative forcing.

    Enligt IPCC AR5 sid 8 är den värme som lagrats i haven 170 * 10E21* 1,5 = 255 ZJ mellan 1971 och 2010.
    https://www.ipcc.ch/site/assets/uploads/2018/02/WG1AR5_SPM_FINAL.pdf
    Om man dividerar denna siffra med hela jordens areal och tiden får man en effekt av 0,41 W/m2 i medel under perioden. Detta är då den del av strålningsdrivningen som lagrats i haven.

    Enligt IPCC AR5 sid 699-700 figur 8.20 var totala strålningsdrivningen mellan 1980 och 2011 i medel ca 1 W/m2. (Den totala strålningsdrivningen är den positiva från växthusgaser minus den negativa från aerosoler och moln.) Omräknat till medel mellan 1971 till 2010 blir det ca 0,9 W/m2. Vart har värmen som utgör skillnaden mellan 0,9 W/m2 och 0,41 W/m2 tagit vägen, alternativt är osäkerheten i havens ökning av värmeinnehåll och strålningsdrivningen så stora att man inte kan räkna med bättre överensstämmelse?
    https://www.ipcc.ch/site/assets/uploads/2018/02/WG1AR5_Chapter08_FINAL.pdf
    (Enligt en rapport från 2019 har 290 ZJ lagrats i haven mellan 1971 och 2010 vilket skulle utjämna skillnaden något. https://www.pnas.org/content/early/2019/01/04/1808838115 )

    SvaraRadera
  24. Rätta mig gärna, jag hoppas att jag har fel, men såvitt jag kan se finns det ingenting som tyder på att klimatpolitiken eller de diskuterade utsläppsvolymerna har haft någon effekt på ökningstakten av CO2 i jordatmosfären.
    Jag uppfattade tidigare saken som att den så kallade recessionen i samband med börskraschen i New York 2007/8 skulle ha gjort skillnad, men en grundligare koll visade att förändringen enbart fanns i de påstådda utsläppsvolymerna. Utsläppsvolymerna beräknas av diverse institutioner och myndigheter utgående från insamlade uppgifter om vilka mängder växthusgas-skapande produkter som konsumerats. I redovisningen av CO2 halten i atmosfären (Mauna Loa) förekommer så vitt jag kan se inte någon liknande variation alls.
    Det finns alltså än så länge inget bevis, eller ens någon statistiskt mätbar sannolikhet för att utsläppsberäkningarna som publiceras är sanna eller ens realistiska.
    Och inte heller något som tyder på att mänskligheten, världssamfundet, den reellt existerande globala kapitalismen eller vad man nu vill kalla det,
    kan styra över något annat än sin egen utsläpps-bokhållning. I verkligheten ökar CO2 halten ändå. https://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/full.html

    SvaraRadera
    Svar
    1. Anonymus
      Jeg sitter ikke helt med det samme inntrykket, idet jeg hele tiden er vitende om de utsippsøkninger som skjer annet steds i verden, Kina India sørafrika til eksempel, og ser på de begrensninger som Norge og særlig Sverige måtte få til, heller som en omstilling og trening for det regime som vi tror vil måtte komme om få år i form av å skulle skru ned blusset minst 50-80% innen rimelig overskuelig fremtid.

      Vi lever jo i så måte i en ganske overstadig Luxus i forhold til resten av verden, som ville kunne pådra oss rettmessig vrede.

      Finanskrisen 2007-8 var vel ikke så stor, men se på Sovjetsamveldets konkurs, der ser vi en tydelig bulk i Keelingkurven, men derefter begynte kineserne å fyre opp med køl for virkelig alvor. Og hva som ikke satte spor på CO2 var de store vulkanismene i østen, men de satte helt klare spor i temperaturgrafene. Det må ha skyldtes SO2 og støv. Tilsammen mener jeg da å ha bekreftet hva jeg formoder og trenger å vite rent personlig.

      At den globale kapitalismen eller hva du vil kalle det knapt vet å styre seg..... det er da ingen nyhet. Allerede Adam Smidt så jo det, og skrev om en usynlig og grisk hånd som driver og tukkler med en penge.

      Kobbertråden blev oppfunnet av to skotter som fant en penny på veien, og Adam Smidt var ganske riktig skotsk.

      Det er en stor Luxus for oss å fyre med ved og med all den fossekraften, til og med å svi den bort på veiene. Det er Luxus å kunne ha herlige fiskekaker av villfisk til middag, og verdens billigste og beste kaviar. Det er luxusverdier som vi heller må sikte på å bevare. og vi har opparbeidet luxusverdier i form av egne tomater og druer i solveggen og eplekonserver av hva som er vokst opp vilt av frø.

      Mye av luxusen er at med slike midler kan man sette i gang kvinner og barn til å drive med det, ved å vise et godt forbilde.

      Hvorfor kjøre Porsche når kvinner vin og sang er sunnere, billigere, og bedre?

      Hvorfor dra til Costa og fryse der når vi heller kan holde oss hjemme og holde varmen ved å sage ved og måke snø så lenge den varer?

      Det er all grunn til i tide å tenke igjennom ens levemåte og hvordan den belaster og hva den i virkeligheten koster.

      Og så må man sikre seg kunst. Ikke kjøpe kunst men sikre seg at man på sett og vis heller kan drive med det selv.

      Det er krevende, men jeg mener på sikt å ha blitt både friskere og gladere av det og klart vunnet meg en bedre levestandard, som ikke alle har del i, og særlig ikke de som har det for seg at om aldri så rund, så er jorden allikevel flat som en penge med to sider for og imot .

      Og til CO2- regnskapet ditt,..... se opp for at allerede en minimal temperaturøkning kan øke nedbrytende microbers virksomhet særlig i taigaen og sub- arktis med sitt enorme areal og hvor den største økningen også skjer, og sende CO2 og Metan til himmels. Det er effekter vi ser klart i Keelingkurvens årlige sagtann- form og kan dømme efter selv helt uten statistikk..

      En viktig kunst som jeg driver og trener for tiden er hvordan å tukte en klimasurrealist.

      Radera
    2. Unknown,

      Enligt BP minskade koldioxidutsläppen med 2 % efter finanskrisen och ökande med 4 % året efter. Den genomsnittliga årliga ökningen av koldioxidhalten är 2 ppm, varav vår fossileldning beräknas stå för större delen. Keelingkurvan borde därför göra en dip av ca 2 % av 2 ppm vilket är 0,04 ppm vilket kan vara svårt att urskilja. Däremot kan du se minskningen i Stuart Stanifords tredje digagram här: http://earlywarn.blogspot.com/2018/08/global-carbon-sink-holding-up-so-far.html#more

      Radera
  25. Om vi föreställer oss att Sovjets upplösning skulle ha gett utslag på Keelingkurvan, vilka förändringar anser du att detta skulle ha medfört - och när? Och kan du utskilja någon liknande variation i kurvan över utsläppen?
    För övrigt, när det gäller kapitalismen och miljön och grundräntan finns det mycket som tyder på att dessa är direkt inkompatibla. Och därmed kommer vi till vad jag anser vara knuten: Det går inte att lita på data som härrör från "vetenskap" som förutsätter kapitalism, som till exempel den ortodoxa nationalekonomin. Vi måste åtminstone kräva redovisning som gäller ute i verkligheten. Inte bara inom företagsklimatet. https://www.nationalekonomi.se/sites/default/files/NEFfiler/46-7-lh.pdf https://climateandcapitalism.com/2018/06/07/what-the-monsanto-papers-tell-us-about-corporate-science/

    SvaraRadera
    Svar
    1. Anonymus

      Det er klart en bulk i keelingkurven efter 1990, og så vidt jeg kan se den største bulken på hele kurven, og kan ikke gi noen annen forklaring enn sovjettsamveldets konkurs.

      Vi hadde her i Norge en viss Professor Ragnar Frisch i sosialøkonomi. Frischmodellen var teorigrunnlaget for ettpartistaten og socialdemokratiet.

      Frisch populariserte en gang og fortalte om en gyngestol på et golv, som gis helt tilfeldige slag og spark. Den vil da gynge med en bestemt frekvens, og da er jeg med, for jeg har studert og designet oscillatorer.

      Hvordan å dempe dem, hvordan å få dem helt i spinn og av skaftet, og hvordan å få dem til å gynge jevnt og trutt og moderat på billigst mulig måte. Det er å applisere kraft og strøm i riktig fase og retning.

      Dette fungerte jo i årevis med tollgrenser og valutarestriksjoner, inntil ca 1970, da fikk man "Stagflation", og jeg skjønte straks hvorfor. Det er fordi vi ikke lenger har noen nasjonaløkonomi når randbetingelsene er fjernet.


      Men det er mulig Frischmodellen gjelder videre globalt når handel og vandel globaliseres, og det globale har sine grenser.

      Mer vet ikke jeg om det, men konstaterer at herom strides de lærde, det er i dag veldig strid om global handel og vandel.

      Radera
    2. Så er det en ting til, men det holder jeg for "Far-fetched" selv om prinsippet er viktig.

      Temperaturgrafen viser klar global avkjøling for vulkanismen i østen på tidlig 90- tallet, og vi kan enkelt slutte at SO2 og støv og ikke CO2 var disse vulkaners viktigste bidrag til de globale grafer.

      Men så har vi microbenes følsomhet for temperatur. Det ser vi enkelt av myrer og jordbunn i lavlandet og i fjellet allerede i gangbar avstand. Og i Sibir og Canada er det ekstremt flatt med tundra og taiga over meget store arealer. Nedbrytningen av humus kan der ha vært dempet av et kuldeblaff på noen få år.

      For hvis ikke, så gjenstår bare Jelzinperioden som forklaring på den bulken i keelingkurven.

      Regnskapene globalt for industrien i den tiden har det vært så som så med.

      Radera
  26. SI:s styrelseordförande Per W, som ju inte vågar möta mig, har lagt ut en ny variant av ett diagram som skall visa modellresultat vs observationer.

    http://www.klimatupplysningen.se/2019/04/02/ipccs-klimatmodeller-duger-inte-att-gora-prognoser-med/

    Skillnaden mot SI:styrelsens ledamot och professor emeritus Ingemar N:s diagran för några veckor sen är påtaglig

    http://www.klimatupplysningen.se/2019/03/15/den-varldsomspannande-klimatstrejken/

    från 2005 och framåt. I Per W version hamnar man runt och strax under 0,4 C och i Ingemar N runt 0,2, satellitobservationer. Man tänker sig kanske också att den röda modellkurvan skulle visa samma utfall år för år men ingalunda, 2005 blir 0,6 respektive strax under 0,8. Båda borde kanske hålla sig till fakta istället för falsk propaganda.

    Hade tänkt lägga in några UAH- och GISS-värden i diagrammen men det känns meningslöst.

    Bättre att hålla sig till kända uppgifter.
    De senaste 20 årens linjära trend enligt Giss:
    0,22 C per decennium, 1,5-gradersgränsen 2033, 2-gradersgränsen 2055. Känd trend sen 1880, accelererande.

    SvaraRadera
    Svar
    1. LBt,

      Det kanske beror på att i det ena fallet gäller mätningarna "tropical data" och i det andra "global data". Dessutom har man i det ena fallet visat simuleringar av RCP 4.5 medan man i det andra fallet ej angivit vad man visar.

      Radera
    2. Lars-E B,
      tack. Slarvigt av mig.

      Radera
    3. LBt

      Jeg fulgte din henvisning og fant derunder Elsa Weddigs "Skylappar ock elefantøron" hvorunder satsen:

      "...Mahuna Loa stiger betydelig langsommere enn utslipp av CO2 fra forbrenning av kull olje og gass. Burde man ikke av den innsikten forkaste modellene (i bestemt form flertall) og omformulere hva som styrer økningen av CO2 i atmosfæren?..."


      Kommentar:

      Fra surrealistenes leir så har vi nok av forslag om hva som styrer her i verden. Både temperaturene og CO2 i luften og til og med havnivået. Stort sett så er det en sykkel, som de har monopol og patent på, men som ikke kan deklareres videre, da det er en produksjonshemmelighet.

      Der har jeg et dikt:

      "Doktrin


      Schlage die Trommel und fürchte dich nicht,
      und küsse die Marketenderin!
      Das ist die ganze Wissenschaft,
      das ist der Bücher tiefster Sinn.


      Trommle die Leute aus dem Schlaf,
      trommle Reveille mit Jugendkraft,
      marschiere trommelnd immer voran,
      das ist die ganze Wissenschaft.

      Das ist die Hegelsche Philosophie,
      das ist der Bücher tiefster Sinn!
      Ich habe sie begriffen, weil ich gescheit,
      und weil ich ein guter Tambour bin."

      SANN!

      (Heinrich Heine)

      Radera
  27. Med anledning av ett inlägg på KU av Lars Kamél försökte jag lägga nedanstående kommentar där men trots att jag ju bara försöker bidra med lite KU så blev jag naturligtvis avvisad, de vågar ju inte möta mig.

    Lars Kamél,
    det du visar är inga trender det är snarare rullande medelvärden. Vill man visa en trend dvs något som antyder en möjlig fortsatt utveckling måste man välja ett intervall som är tydligt längre än de ständiga korta variationer som utmärker dataserien. Som du själv påpekar är 55 månader alldeles för kort tid för att ge någon trend i globala temperaturserier, 240 dvs 20 år bör det minst vara. Det finns för övrigt utmärkta hjälpmedel på nätet om man vill göra trendanalyser, pröva:
    http://www.woodfortrees.org/plot/gistemp/last:240/mean:1/plot/gistemp/last:240/trend
    där ser man trenden de senaste 20 åren avseende GISS. Jämför man denna med de senaste 40, 80 och 160 åren ser man tydligt hur utvecklingen går snabbare och snabbare. Välj gärna någon egen favoritdataserie, gemensamt för alla är att utvecklingen från 1800-talets mitt är accelererande. Skrämmande tydligt faktiskt.

    SvaraRadera
  28. KU som ju inte vågar släppa fram mig avvisade just nedanstående kommentar avseende ett mycket intressant inlägg av Johan Montelius:

    "Gissar att jag inte släpps fram men vill ändå ha sagt att kunde KU hålla sig till denna typ av åtgärdsvärderingar skulle de motivera sin plats på nätet. Ser fram mot kommentarer och kommande avsnitt."

    Kärnkraft är för större delen av världen den enda effektiva möjligheten att minska utsläppen. Jämförelsen mellan svensk vindkraft och finsk kärnkraft är intressant liksom frågan om var vi står om 20 år.

    SvaraRadera
  29. KU är den enda aktiva öppna sidan för klimatintresserade i Sverige.
    Vad gjorde att du inte var välkommen där?
    Kul att du finner elfrågan intressant och att du inser svårigheter med flödande naturliga källor. Vind kan inte ersätta kärnkraft utan kräver komplettering, vilket Tysk vindel visar.

    KU är inte övertygade av IPCC som säger att vi har en möjlighet styra klimatet numera. IPCC har en politisk slagsida som behöver diskuteras-som all demokratisk politik. Solen!
    https://www.smhi.se/polopoly_fs/1.143989.1548428766!/image/allsack_1983-lastyear.jpg_gen/derivatives/Original_1256px/image/allsack_1983-lastyear.jpg

    SvaraRadera
    Svar
    1. Oppti,
      du länkar till en sida som visar hur sol-instrålningen ökar över en region som är mindre än 1 tusendel av den yta global uppvärmning berör och du menar antagligen att detta skulle vara en alternativ förklaring till vad forskning kommit fram till dvs att den globala uppvärmningen är en följd av ökande halter av växthusgasen CO2 i den atmosfär som omger planeten. KU för ett liknande resonemang och de förstår att enda sättet att slippa påpekanden om det ovetenskapliga i att ge lokala/regionala företeelser global innebörd är att utestänga mig. De vill inte heller visa sin läsekrets att de är delaktiga i denna censur och därför raderar de även alla spår av mina försök till kommentarer.

      Radera
    2. LBt,

      Med hjälp av programmet Modtran (http://lorelei.uchicago.edu/modtran/ ) kan man själv enkelt räkna ut att dagens koldioxidhalt av 410 ppm jämfört med 280 ppm (år 1860) har globalt givit en minskning av utgående strålning (allt annat oförändrat) från 281,1 W/m2 till 279,6 W/m2 d.v.s 1,5 W/m2.
      Enligt SMHI ökade globalstrålning i Sverige med 8 % mellan år 1983 och 2010 antagligen främst beroende på minskad mängd moln på dagtid samt aerosoler som svavel och sot i atmosfären. 8% av globalstrålningen i Sverige ca 121 W/m2 är 10 W/m2.
      Globalstrålningen i Västeuropa och USA har ökat på liknande sätt medan globalstrålningen i Asien har minskat på grund av luftföroreningar. IPCC försöker i sina modeller kompensera för aerosoler, men som man ser av storleksordningarna det inte så enkelt.

      SMHI har givit ut en rapport som heter ”Long- term global radiation i Stockholm, 1922-2018″. Under denna tid fanns det två maxima i globalstrålning som var högre än dagens. Man kan se att temperaturen i Stockholm korrelerar mycket väl med globalstrålningen. https://www.smhi.se/polopoly_fs/1.145707!/Meteorologi_165.pdf

      Radera
    3. Det är snarast så att jag häpnar över att någon inte tar upp denna graf som en av delförklaringarna till värmen i Sverige.
      Hur stor del?
      Där kan vi föra en diskussion, det är så KU verkar!
      Förresten varför drog jag till med solserien? Kanske som ett svar på längden av trenden som du efterlyste? 20 år!

      Radera
    4. Oppti,
      Det är ju lite skrattretande att du beskriver KU som den "enda aktiva öppna sidan" medan "IPCC har en politisk slagsida". Jag antar att du är förblindad av ideologisk bias..
      KU domineras tyvärr av en samling knäppgökar, rättshaverister och konspirationsteoretiker på yttersta högerkanten. Genomgående är vurmen för auktoritär nationalism i dess olika skepnader, t ex Trump, Putin, Orban, Bolsonaro, Le Pen, Brexit, vilka ska frälsa världen från miljörörelsen.
      De "vetenskapliga" inslagen baseras allt för ofta på körsbärsplockning, förvanskade data och faktaresistens.

      Minns så väl mitt första inlägg på KU, där jag direkt blev kallad kommunist för jag påpekade det uppenbara, att moderna paleoklimatiska rekonstruktioner var betydligt mer lika Manns hockeyklubba än Lambs anekdotiska rekonstruktion för centrala England.

      Den största risken att bli bannad eller modererad är dock om man invänder mot den historieförfalskning och whitewash som ledningen bedriver för rentvå den egna högerextrema ideologin.
      Till exempel om man protesterar mot ordförande Per Welanders vidriga och felaktiga påståenden, typ " ett judefritt Sverige har varit ett av miljörörelsens historiska mål".

      Eller av Ingemar Nordin om man bemöter påståendet "socialdemokraterna var nazister" med en historisk beskrivning av tyska riksdagsvalet 1933, vem som stöde vem, och vilka partier som inte överlevde andra världskrigets pga av sitt stöd till nazisternas maktövertagande (samtliga borgerliga partier).

      Den slutiga dödstöten var dock att Per Welander inte tålde att bli emotsagd upprepade gånger. Han var nog i obalans efter SvD:s bevakning av "Klimatkonferensen" i Mölndal. Jag hävdade med bestämdhet att det saknades vetenskapligt stöd för att den nutida globala uppvärmningen 1950- kunde ha orsakats av något annat än antropogena växthusgaser.
      In i diskussionen klampade även Lars Kamel som påstod att "New World Order" inte var en konspirationsteori, och att jag var en medlem av den. Samme Lars Kamel som ett år tidigare hade blivit mer upprörd av mig än av Akilovs terrordåd, för att jag hade fräckheten att visa en uppdaterad version av Hansens (1981) temperaturprojektioner. Lars Kamel ansåg "att jag ville döda miljarder människor i världen"
      Ja vad ska man säga? Uttryck som " inte alla hästarna i stallet" ligger väl nära till hands.
      I alla fall var det där det tog slut. Thomas Palm försvann i samma veva. Med detta blev KU en lite mer extrem ekokammare som inte riskerade att störas av mainstream-åsikter...


      Radera
    5. Lars-Eric B,
      allting annat är långt ifrån lika. Under de 150 år vi höjt CO2-halten med ca 40 % har tex temperaturutvecklingen förändrats från ett naturligt fall om ca 0,03 C per århundrade till ca 2 C. Vilka förändringar globalt sett detta i sin tur medför har vi fortfarande begränsad kunskap om men att tex molnbildning och nederbördsmönster påverkats är tämligen självklart.

      Jag noterar att du tillför en yta med ökande sol-instrålning motsvarande ca 4% av den globala ytan och en annan mer än dubbelt så stor med minskande sol-instrålning samt lämnar resterande ca 88 % därhän. Du får gärna förklara vilka slutsatser du menar du drar av detta.

      Vad korrelation beträffar brukar man sommartid lägga märke till förändringen när man tar steget ut ur skuggan.

      Radera
    6. LBt,

      Jag nämnde att den ökning av koldioxidens "forcing", som vi hittills har haft är 1,5 W/m2. I IPCC´s AR5 definieras ju "forcing" just som en parameters inverkan sedan 1860, allt annat lika sedan 1860. Med mitt inlägg ville jag alls inte polemisera med IPCC slutsatser om klimatet utan bara påpeka att jag liksom IPCC tror att aerosoler har en stor inverkan på klimatet. Eftersom "forcingen" från ökad globalstrålning i Sverige har var 10/1,5 = 6,7 gånger så stor som från koldioxid och om vi antar att samma gäller för Europa och Nordamerika, d.v.s. de 4% av jordytan du nämner, blir ju effekten 6,7 * 4 % = 27 % vilket inte är försumbart.

      Radera
  30. Det er gamle, utenatlærte, politisk militant progressive lekser det der, Oppti.

    Hold opp med sånt.

    Problemet for slike protestorganisasjoner og ideelle forsamlinger er at de som oftest blir oppdaget og okkupert av LENIN-ordenen.

    Som er gammelt innvandrer- religiøst militant skarpskolert KADRE- velde og vinklet til heller å drive "partiarbeid".

    Dernest bærer det løs med fase 2, den etniske utrenskingen, i form av nasjonalsosialisme og stalinisme. Det gjenkjennes på signalemang som dilettantenes diktatur og rasekrigen/ klassekampen mot realskolen.

    Men du bør ha lagt merke til at populistene sliter for tiden, disse gamle klassekamerater fra folkets frigjøringsfront, de emeriterte indeniører og professorer som i sin tid steg opp på Partiets kvote ved industrialisert examensfusk og doktorgradsfusk, og deres samtlige fulle klakkører og faglige støtter. For der er atter oppstått en ungdomsbevegelse.

    Legg merke til at for å være innvidd av blodet til den vitenskapelig balanserte empiriske og nøytrale, saklige, faglig ordførende rollen, så må du være notorisk blank i material og tidsbegreper, og at jorden om aldri så rund, så er den i alle fall flat som en penge eller et gølv eller som en ekserserplass med to sider, for og imot.

    Legg bare merke til det, for på slike rase- kjennetegn
    gjenkjennes den dia- lektiske materialisme.

    Og ved at den driver med etniske entrepriser.

    Hva som er sivilt og borgerlig veloppdratt og lovlig skolert, opplyst, trenet, og silt lovlig til eksamen, står i veien for dem i samfunnets nøkkelroller og stillinger.

    Og blir derfor automatisk industrialisert bekjempet og utrensket.

    Det ligger allerede i de dyp- religiøst innvidde esoteriske reflexer og rutiner.

    Slik opererte også Adolf. Og Mao under kulturrevolusjonen. Og Donald Trump.

    Man blir aldri kvitt dem, men de skal antagelig i kloster under adskillig strengere tukt og love evig kyskhet og fattigdom så de kan leve helt ut sin stil og tilkomme sine menneskeretter de og.

    SvaraRadera
  31. Det vore intressant att få Uppsalainitiativets kommentar till Sten Kaijsers inlägg idag på Klimatupplysningen.
    "Frågan är på vilket sätt vattenångan påverkar (värmebalansen på jorden). Det är i och för sig väl känt. Det finns nämligen 2 olika anledningar, dels är vattenångan en växthusgas som absorberar infraröd strålning ifrån jordytan, dels för den med sig “latent värme” som avges när temperaturen sjunkit så mycket att ångan kondenserats till vattendroppar och kanske till iskristaller.

    Frågan är därför vilken av dessa två anledningar som spelar störst roll för att värma atmosfären. Min uppfattning är att det är den “latenta värmen” som spelar störst roll. Min bild av det hela är nämligen att strålningen spelar en väldigt
    liten roll, något jag ska strax ska förklara."
    http://www.klimatupplysningen.se/2019/10/08/mer-om-stralning-atmosfaren/#comments

    SvaraRadera
  32. LBt eller någon annan, vad tycker ni om följande definition av växthuseffekten.

    Växthuseffekten är den mekanism som hindrar värmen vid marken att ta sig upp till tropopausen och där fritt kan stråla ut i rymden.

    I vanliga energibalanser för jorden t.ex. NASA´s anges följande transportmekanismer för energitransport från marken till övre troposfären:
    - Termik d.v.s. varma vindar som stiger, 24 W/m2
    - Vattenånga som följer med vindarna och kondenserar till moln, 78 W/m2
    - Värmestrålning via det infraröda atmosfäriska fönstret, som är det frekvensområde för värmestrålning som inte påverkas av växthusgaser, 40 W/m2
    - Övrig värmestrålning från marken, som påverkas av växthusgaser som vattenånga och koldioxid och som når tropopausen, 26 W/m2

    Man ser att den värmestrålning från marken som påverkas av växthusgaser och sen når tropopausen är 26 W/m2. Luftens vattenånga, som efter ha tappat sitt energiinnehåll faller ner som regn, har stor betydelse för växthuseffekten inte bara som växthusgas utan dessutom som energitransportör och då motverkar växthuseffekten.
    https://ceres.larc.nasa.gov/ceres_brochure.php?page=2

    SvaraRadera
  33. Bjerke & al

    Jeg grep inn i en diskusjon hos "klimarealistene.no" for en tid siden, der et prinsipp ifølge Zeller & Nikolov Unified Climate Theory ble lansert. De påsto at bakketemperaturene på steinplanetene i solsystemet ene er gitt ved disses avstand fra solen og barometertrykket på overflaten.

    Jeg rakte opp hånden og invendte: "Under forutsetning av at gassene ikke har diskontinuerlige molekylære absorpsjonsbånd i det elektromagnetiske spektrum!"

    Og blev banket ned i vrede med en Dieselmotor av predikanten, en Prof Emeritus Jan Erik Solheim i teoretisk astrofysikk.

    Ideen og arbeidet til Zeller og Nikolov synes prototypisk og er kommet videre gjennom størrelser som

    "Dipl.Ing" Heinz Thieme, tidligere Teknisk Assessor fra upstairs ved jernbanen i det gamle Leipig (det må ha vært østre linje av anno dazumal) samt en viss

    Joseph Postma, Psi Scientific International eget nettsted og

    Gehrlich and Tswcheuschner Falsification of the atmospheric greenhouse effect within the frame of physics ar Xiv:0707.11.61 (2007)

    Jeg var også ute for at selveste Lennart Bengtsson red på det samme, lignende Postma og Thieme, og kan ha lest og studert ukritisk.

    Men så finner jeg dette kritisert som

    Proof of the atmospheric greenhouse effect by

    Arthus P. Smith

    American physical society

    med abstract:

    "A recently Advanced argument agaqinst the atmospheric greenhouse effect is refuted. A planet without an infrared absorbing atmosphere is matematically constrained to have an average temperature less than or Equal to the effective radiation temperature,………."


    Videre i teksten finner jeg at "The example of theese simple models show that vertical energy transport for a planet with a transparent atmosphere only smooths out the daily temperaturev curve, without being able to bring the Surface temperature higher than the effective radiative temperature.


    Så det ligger an til å kunne hevde her at ikke bare virkningen av CO2, men også absorbansen og strålingen radiologien og materialvitenskapene som sådant som må benektes eller pekes på som "Försumbar" av størrelser som nevnte Solheim til eksempel, og videre av Sten Kaijser når de skal føre sin sak..

    Hvilket synes å skje på begjæring av Big Coal og Big Oil helt siden 2007.

    Og så fant jeg kanskje det aller beste rett ut av fiendens leir. Søk:

    Dr.Roy Spencer.com /2016 /07

    "The warm Earth greenhouse effect or atmospheric pressure."

    Teorien til Zeller Nikolov & al er den adiabatiske laps rate teori ved vertikal konveksjon, som vi synes å se Sten Kaijser hekta på så sent som ganske nylig. Men, som til og med Spencer er god å belære sine lesere om, så gir ikke denne modellteori den absolutte temperatur middelverdi på skalaen, og ikke engang at det er noen evig pågående vertikal konveksjon. Den ville nemlig jevne seg ut og stagnere.

    Og de 33 grader for vårt tilfelle høyere enn de berømte 18-19 kuldegrader middels, synes entydig gitt ved strålingen og IR- absorbansen-ekstinksjonskoeffisienten i atmosfæren.

    Og vi har ikke glemt vertikal transport av latent varme. Det skjer også for helt ren og klar luft. Der stiger temperaturen om vi komprimerer og faller temperaturen om vi evakuerer. Men det tilfører ikke noen ekstra grader og calorier middels i den luften som i og med strålings-avstanden fra solen bare skal holde 18 kuldegrader i snitt.

    SvaraRadera
  34. För ca 1/2 års sen uttalade sig moderaternas Jan Ericson i Aftonbladet där han bla säger:

    ”Samtidigt är ju temperaturökningen enligt satellitmätningar, UAH, i princip noll de senaste 20 åren, och endast 0,4 grader upp sedan 1979, alltså på 40 år. Temperaturen har inte alls accelererat.”

    Men UAH-data kan vem som vill nå såväl som lättanvända hjälpmedel för trendanalys. Pröva
    http://www.woodfortrees.org/plot/uah6/last:480/mean:12/plot/uah6/last:480/trend

    Här kan man se att temperaturförändringen de senaste
    10 åren varit 0,35 C per årtionde
    20 åren varit 0,15 C per årtionde
    30 åren varit 0,13 C per årtionde
    40 ären varit 0,125 C per årtionde

    Med andra ord tydligt accelererande.

    Och de senaste 40 årens uppgång om 0,5 C ( inte 0,4 ) hur mycket är det?
    Ställer vi det i relation till de senaste 1000 årens naturliga utveckling fram till mitten av 1800-talet skall en uppgång om 0,125 C per årtionde vägas mot ett temperaturfall om ca 0,003 C. De senaste 40 årens utveckling sker alltså 40 gånger snabbare än vad som är naturligt. Väljer vi att betrakta de uppgifter vi har för de senaste 10 åren blir det mer än 100 gånger snabbare.

    Men det år värre ån så. UAH mäter inte där växter, djur, människor och övrigt liv har sin tillvaro, väljer man dataserier från marknära mätningar blir det än värre och i trakten av 150 gånger.

    SvaraRadera
  35. Jag har haft en fundering jag inte kunnat släppa gällande modellerna över koldioxidhalt i atmosfären. Jag inbillar mig att det finns en rätt stor osäkerhet i hur mycket koldioxid som kan tas upp av naturen över tid. Jag har tänkt att det vore ju super om man i ett experiment slutar att producera så mycket koldioxid, på så vis kanske en analys blir enklare. Nu genomför vi detta experiment. Min fråga är; kommer de nuvarande minskade koldioxidutsläppen märkas ö.h.t i atmosfären? Hur länge/hur mycket måste vi minska koldioxidutsläppen för att märka det i atmosfären?

    SvaraRadera
    Svar
    1. Det der er viktig. Jeg venter også på ferske resultater fra Haway til Keelingkurven, for det formål.

      Men nok en ting er idag særlig viktig. Luften i Peking og i India har klarnet markant, og vi har en unik sjanse til å kunne bedømme aerosolenes betydning. Det er opplest og vedtatt at effekten er sammensatt av CO2 som drar temperaturen oppover og SO2 og aerosoler som drar nedover, men man vet ikke nøyaktig hvor mye. I og med Coronakrisen har vi en unik sjanse til å besteme "Klimaresponsen" definert som delta deg pr dobling av CO2 adskillig mer sikkert.

      "Aldri så galt så er det godt for noe!" har Bjørn Samset ved CICERO UiO.no sagt, om Coronakrisen.

      Jeg personlig mener å se at sovjettsamveldets konkurs i 1990 avstatte en tydelig negativ bulk i Keelingkurven, mens Pinatubo- vulkanismen som var samtidig og ganske enorm, var helt umerkelig på Keelingkurven, men slo kraftig negativt ut på temperaturgrafene, slik at vi har kunnet uttale oss om vulkanenes rolle.

      Radera
    2. Än så länge tycks världens ”nedstängning” inte haft någon inverkan på Keelingkurvan och det skall bli mycket intressant att få ta del av forskarnas förklaring. Kompenseras utsläppsminskningen av ökande utgasning som följd av den extremt snabba temperaturuppgåmg vi haft de senaste 150 åren och som möjligen nu ökar ytterligare?

      Radera
    3. Befriande att få en forskare och vetenskapsmans synpunkter på varför CO2-halten i atmosfären ökar samtidigt som utsläppen minskar. Tröga system -Johan L Kuylenstierna.

      Nu liksom i klimatdebatten skall vi naturligtvis lyssna på forskarna. Skall bli intressant att se om denna kommentar vinner granskarnas erkännande.

      Radera
    4. LBt

      Til din første formodning er å bemerke at 1 liter vann løser 1 liter CO2 på 1 bar ved 20 celsius, og det dobbelte ved frysepunkitet. Hva som bestemmer dette er Clausius Clappeyrons lov som gjelder også gass- hydratenes temperaturstabilitet. løselighet 1 : 2 på 20 til 0 grader innebærer at en oppvarming av havet på under en grad ikke tilnærmelsesvis kan ha hatt de følger som vi ser på Keeling- kurven, hvor det har beveget seg ca 3 til 4 de siste 100 år alt mens temperaturen stort sett har vært som i Stockholms skjærgård, intet å skrike opp for.


      Forslag om "henrys lov" i denne sammenheng er troll og fjoll. Riktig formel om dette er ikke "Henrys lov" som kun gjelder ved konstant temperatur, men Clausius Clappeyrons og John Daltons lover.

      Her har fjolset og trollet i og med politisk vedtak inni Thinktank grepet til feil lov, for å bevisføre vitenskapelig at CO2- økningen skyldes havoppvarming og ikke fueling med fossilt carbon.

      Men vi forvisser oss om dette på vitenskapelig nivå heller ved ved at tage en brusflaske med skrukork, vann fra krana, en tørrisbit, og kjøleskaps og benketemperatur.

      Videre drøfter vi Champagnekjøleren og det kjellerkalde ølet, og i Sverige bruker man Ramløsa med skrukork og kjøleskaps og rumtemperatur.

      Hvor mange milliliter CO2 ved atmosfæretrykk er det igjen på flasken eller glasset når det har sprudlet fra seg ved kjøleskapstemperatur? ved rumtemperatur? og derfra og opp til vannets kokepunkt?

      En viktig erfaring synes jeg er å fyre opp med gran ute i skogen om vinteren og få til kaffe eller thea kun av skog og snø. Da ser man hele veien hva man trenger å vite om disse ting, blant annet at det konsekvent syder før det koker, hvilket ikke er så mye CO2 men oxygen løst i vann og hva forellerna har å puste med, og atter gasshydratenes temperaturstabilitet ifølge Clausius Clappeyrons lov. Akkurat det der sier oss hvorfor mye fisk ikke liker for varmt vann. Mens nysmeltet snø er eldorado for dem.

      Vi bruker det samme i laboratorium for å "koke ut" allehånde gasser løst i reagensglassene. Når vannet selv begynner å koke, så er det H2O- gass- hydratets stabilitet som blir for ustabilt i varmen.


      Clausius Clappeyrons lov innebærer at om en reaksjon A<->B er endotherm, så forskyves jamvikten mot høyre når man hever temperaturen.

      Radera
    5. LBt
      Du har ingen henvisning til hvor Kuylenstierna har skrevet om dette.

      Det er meldt 0 grader morgentemperatur her i morgen og på tirsdag så vi har tatt inn igjen tomater og fuchsia, det mest ømfindtlige.

      Jeg tror fruktblomstringen, som mer er nordiske og eurasiske arter, vil bestå.

      Pellargonier er også ømfindlige men ikke fullt så mye. De gror vilt i Portugal og sørover til Kapp.

      Vi hadde snø nå imorges, men det forsvant fort også i høyden. "Slommer" = sene snøfloker helt ute i mai, ja i juni, er for så vidt normalt. Men det er noe kritisk eftersom April har vært rekordvarm her.

      De har snøstorm i Midtvesten og uphill New England og kaller det "Polar vortex" hvilket og er normalt. Været på de kanter er mye mer dramatisk enn her på våre kanter.

      Men "mai kulde gjør bondens lader fulle.." hva som heller er farlig hos oss er vår- tørk og nå har det regnet bra.

      Radera
    6. heidruns h,
      Nyhetsmorgon på TV4 den 9 maj (tror jag)

      Radera
    7. Vi har de senaste åren släpp ut ca 9 GtonC/år till atmosfären och haven plus växtligheten på land har netto i medel tagit upp ca 4 GtonC/år. Netto ökar alltså atmosfärens koldioxidhalt med ca 5 GtonC/år. Detta stämmer hyfsat med mätningar av luftens koldioxihalt, med atmosfärens minskande syrehalt, med havens försurning (minskande basiskhet) och med den ökande biomassan på land. Vi får gå tillbaka till 1950- talet för att få balans mellan utsläpp och upptag. Vi behöver dock inte gå tillbaka så långt för att CO2-nivåerna ska gå neråt. De räcker nog att minska utsläppen från 9 GtonC/år till 4 GtonC/år, som är kolsänkas storlek vid dagens koldioxidhalt i atmosfären.
      http://earlywarn.blogspot.com/2018/08/global-carbon-sink-holding-up-so-far.html#more%20.

      Radera
    8. Lbt,
      ”Än så länge tycks världens ”nedstängning” inte haft någon inverkan på Keelingkurvan och det skall bli mycket intressant att få ta del av forskarnas förklaring. Kompenseras utsläppsminskningen av ökande utgasning som följd av den extremt snabba temperaturuppgåmg vi haft de senaste 150 åren och som möjligen nu ökar ytterligare? ”

      Utsläppsminskningen hittills är alldeles för liten för att urskiljas från de normala variationer som Keelingkurvan har. Den temperaturökning vi haft sedan 1950-talet har inte givit någon nettoavgasning av havet, den har enbart på marginalen minskat nettoinlösningen av koldioxid i haven. Kolsänkan sedan 1950-talet har varit proportionell mot koldioxidkoncentrationen i atmosfären och påverkas jämfört med denna mycket lite av temperaturen, vilket man förstår av följande resonemang.

      Ett sätt att överslagsmässigt bedöma om koldioxiden sedan 50-talet har gått från atmosfär till hav eller tvärtom är att titta på drivkrafterna.
      Drivkraften för flöde av koldioxid mellan atmosfär till hav kan uttryckas som skillnaden, ∆pCO2, mellan koldioxidens partialtryck i luften och dess jämviktstryck i det aktuella havsvattnet. Om det förra är störst går överföringen från luft till hav. Om det förra är mindre går överföringen från hav till luft.
      Koldioxids löslighet vid de partialtryck vi har i atmosfären på senare tid är ca 5 ml/l vid 0 C och 3 ml/l vid 20 C. Om vi höjer temperaturen 1 C kommer lösligheten att minska med ca 0,1 ml/l eller ca 2,5 %. Om vi däremot i stället höjer koldioxidhalten i atmosfären från 310 ppm (v) till 410 ppm (v) ökar partialtrycket med 100/310 = 32 % och därmed också lösligheten med 32 %. Man ser alltså att den ökande koldioxidhalten i atmosfären lätt håller emot de små temperaturhöjningar vi haft sen 50-talet och att vi därför inte har haft någon nettotransport från haven till atmosfären.

      Radera
    9. Bjerke

      Jeg tror du skal tenke deg om en gang til, men jeg er ikke helt sikker jeg heller.

      Du må regne med at carbon sink øker eftersom CO2 innholdet eller partialtrykket i atmosfæren øker. Et element her er Henrys lov og løseligheten i vann, der opptaket i vann stiger og synker rett proporsjonalt. Men dertil kommer fotosyntesen som slett ikke kan garanteres å virke så enkelt.

      Og der gjelder også biologiske og biokjemiske forhold som må antas å reagere. Ikke bare at vegetasjonen må gro opp før den assimilerer, hvilket kan ta flere år, men til og med evolusjon og det tar hundrevis og tusener av år. Og videre anorganisk reaksjon med myr og fjell hvor vi kan garantere sentvirkende forhold i og med aluminater og silicater.

      Dette innebærer at om tidens carbon sink er 4 Gigaton/ år ved et utslipp på 9 Gigaton / år, så vil det garantert også synke endel under 4, og jeg vet ikke hvor mye, om vi senker utslippet med 5 fra 9, og ned til 4 Gigaton/ år.

      Og dette er generelt hvordan jeg forestiller meg et slikt komplekst fysikalsk kjemisk og økologisk system. Det reagerer slik på fysikalsk kjemiske premisser og stimuli.

      Du kan til og med garantere detaljer i systemet som går i metning og til og med forgiftes, just som med temperatur og med vann, om du har for lite eller for mye. Det er ikke "lineært". Men det antas å tilpasse seg og balansere og følge homeostatiske prinsipper som all annen vegetasjon, innenfor moderate og rimelige grenser.

      Men så kommer du bort i katastrofer og tippingpoints, og da endrer situasjonen og livet og skogen og ikke minst isbreene og de hovedsakelige havstrømmene seg meget.

      Menneskeheten og "antropocene" ligner sannelig meget på en katastrofe og et generelt tippingpoint.

      Det heter Armageddon på gresk og Ragnarok på gammelnorsk, forskjellig fra himmerik og paradis. Og på nynorsk heter det å gå til Hælvete eller Hesiki.

      Det mer moderate utrykk er at det går "åt skogen" eller i dass.

      Radera
    10. Heidrun,

      Jag misstänker att du inte studerade den länken till Stuart Staniford i min kommentar. Den visar att kolsänkan sedan 50-talet varit direkt proportionell mot ökningen av koldioxidkoncetrationen i atmosfären (partialtrycksökningen) sedan dess. Det är naturligtvis inte givet att detta kommer att fortsätta under lång tid, men det har i varje fall gällt i 70 år.
      http://earlywarn.blogspot.com/2018/08/global-carbon-sink-holding-up-so-far.html#more%20.

      Radera
    11. Bjerke

      Du gjettet rett, jeg er ikke så flink til å lete opp sånt.Jeg er et barn av min tid og et gudsord fra landet og slett ikke så dyktig med "IT".

      Så der må jeg bare foreslå nok et krangel heller på mitt nivå:

      Kan det være at denne Stuart Staniford har begått en cirkelslutning og latt premisser og parametere infiseres av politisk vedtatt eller ønsket politisk vedtak eller konklusjon og således fått regnskapet til å stemme til prikke og på øret?

      Det kalles å juxtere og fixe og trixe blant surrealistene, som selv er mestere i sånt.

      Offisiell statlig lære er nemlig at antropogent utslipp av Carbon må ned i null og helst over i minus nå i løpet av meget kort tid, og ikke bare reduseres med 5/9 som er 55.555555...%

      Idet hva jeg skrev om at carbon sink ikke er konstant men reagerer og beveger seg monotont og vesentlig med atmosfærens CO2- innhold, det kan garanteres av flere rimelig naturlige årsaker. Men ikke så lett kvantifiseres.

      Det vil nemlig slå ihjel mye tung statlig propaganda om du eller denne Stuart Stainford har rett, og det vil bestride og forulempe det meste av hva jeg ramset opp som mulig rimelig bevegelig carbon sink.

      Radera
    12. Heidrun,

      "Idet hva jeg skrev om at carbon sink ikke er konstant men reagerer og beveger seg monotont og vesentlig med atmosfærens CO2- innhold, det kan garanteres av flere rimelig naturlige årsaker. Men ikke så lett kvantifiseres."

      I Start Stanifords diagram ser man tydligt trenden att kolsänkan under 70 år varit direkt proportionell mot partilaltrycksökningen av koldioxid i atmosfären. Detta tryck har ökat med 33 % sedan dess. Denna tryckökning är sannolikt den viktigaste drivkraften för inlösning av koldioxid i haven.

      Eftersom drivkraften för flöde av koldioxid mellan atmosfär till hav kan uttryckas som skillnaden, ∆pCO2, mellan koldioxidens partialtryck i luften och dess jämviktstryck i det aktuella havsvattnet inser man lätt att den temperaturökning vi haft sedan 50-talet har liten betydelse för att bromsa inlösningen eftersom en grads temperaturökning endast förändrar lösligheten av koldioxid med ca 2,5 %.

      Radera
    13. Bjerke

      Her er du inne på revelle- indexen, som klargjør det samme mye bedre, og er definert som:

      (Delta CO2 / CO2) / (Delta DiC / DiC)

      Første ledd eller parentes over brøkstreken leser vi av fra Keelingkurven, og neste ledd eller parentes som drøfter Dissolved inorganic Carbon måles med kjemiske analyser av havet og er i det vesentlige bicarbonat, HCO3-, og således pH- avhengig.

      Men du må fatte at de konstante 4 gigatonn / year er ingen naturkonstant eller noen økonomisk eller tørrstofflig, faststofflig barriære som kun relaterer til og absorberer-bufrer høyere utslipp fra 4 og opp til 9 gigatonn/ year.

      Der er ingen fysikalsk kjemisk naturkonstant med diskontinuitet i tallverdien til disse 4 gigatonn/ year fra pluss og over i minus. Allerede hvis du senker fra 9 til 8 vil dette carbon sink på 4, også begynne å synke fra 4 til 3.9 eller 3.85 eller noe der omkring.

      Det følger av bicarbonatbufferen og revelleindexen og fotosyntesen foruten Henrys lov og ikke minst av et enzym som heter Carbonic anhydrase. Og som virker inn i likevekten CO2 + OH- <-> HCO3-, og som er lett å påvise med bakepulver NaHCO3 i laboratorium.

      Og hva man ser i Stanfrords diagram er like seriøst / useriøst som grafene på ligakampene i fotball alternativt aksjekursene på Wallstreet, der han har sin esoteriske bakgrunn og er trenet worshipful.

      Jeg ville ikke satse min helse eller pensjon eller sjels evige salighet på slike faglig esoteriske data.

      Mange har brent seg på det i nyere tid.

      Radera
    14. Heidrun,
      "Der er ingen fysikalsk kjemisk naturkonstant med diskontinuitet i tallverdien til disse 4 gigatonn/ year fra pluss og over i minus. Allerede hvis du senker fra 9 til 8 vil dette carbon sink på 4, også begynne å synke fra 4 til 3.9 eller 3.85 eller noe der omkring."

      Haven vet ju inte om att vi minskar utsläppen från 9 Gton/kol till 4 Gton/kol från ett år till ett annat. Det enda haven känner är koldioxidens partialtryck i atmosfären och det blir ju oförändrad från ett år till nästa. Då alla förhållanden är lika de två åren bör kolupptaget i haven i genomsnitt vara lika. Haven är så stora att löslighetens pH-beroende inte förändras märkbart på ett eller några år.

      Radera
    15. Bjerke

      Nå skjønner jeg ikke hvor du vil hen. Du bør ikke drøfte virkningen av endringer ved at det endres ikke men står helt stille.

      Videre fra- råder jeg qvasivitenskapelig vitalisme, at havet merker eller ser eller vet noesomhelst. I alle fall ikke i kjemien og fysikken.

      Det er først i biologien og økologien at vi kan lure oss til med intelligent-design-argumenter, vitalisme og panteisme. Men husk også der at dette mest er av hensyn til oss selv fordi vi skal kunne ta og forstå det med våre gitte og beste naturlige evner grønne fingre og dyretekke og empati, uten hvilke, menneskeheten ikke ville ha overlevet stenalderen og den var lang. En viss innlevelsesevne er gunstig den dag i dag.

      Jeg tillater meg også å drøfte sjøormen og midgardsormen i kilimadisputten. Men ikke når jeg heller bør drøfte det operasjonelt laboratoriemessig som mulige visnings og måleforsøk.

      Dra ut og les grundig på engelsk og på tysk Wikipedia først om Revelle faktoren, nevnt ovenfor. Det er ved den formelen og sammenhengen der at vi drøfter og bedømmer det.

      Den bedre "modell" for CO2 i forhold til hav og vann og luft og temperatur er brusflasken med skrukork eller gammel patentkork, kjøleskaps og benketemperatur, bruspulver eller tørris, og atmosfæretrykket i meter vann eller bar. Da har du det mulig eksperimentalt og slipper å drøfte hva havet eller vannet vet, og kan istedet slå om deg med hva du selv erfarer og vet.

      Radera
    16. Byn the way Bjerke..

      Nå kaller dem seg "Klimarealister" på Stockholmsinitiativet. Det er fordi de aper efter situasjonen i Oslo.

      Og da er det duket for å omtale dem konsekvent som klima- surrealistene også i Stockholm.

      Take my very good advice on that!

      Radera
  36. Johan Kuylenstierna påpekade dessutom i TV-intervjun att kol-cykeln är mycket komplicerat. Andra har beskrivit det som världens största fysikaliska experiment. Hur klimatsystemet fullt ut kommer att reagera vet vi helt enkelt inte. Det pågående smittspridningen har likheter, vi vet inte hur detta skall hanteras, vi vet inte vilka kosekvenser detta får. Drömläge för tyckare, influensors, politiker och andra - munskydd eller inte ?

    SvaraRadera
    Svar
    1. LBt,
      Enligt folkhälsomyndigheten finns det liten evidens för att enkla munskydd i vardagen har någon nämnvärd betydelse för smittspridningen. Däremot vet vi att andningsmasker med filtrerförmåga 3P skyddar bäraren mot virus vid inandning. Därför verkar det troligt att vi skulle minska smittspridningen om många bar sådana i kollektivtrafiken och i affärer. T.ex. Jula säljer sådana i 10 pack för 279 kr.

      Radera

Tips: Använd gärna signatur när du kommenterar. Det underlättar samtalet