28 aug. 2015

Richard Alley: Vad motiverar en forskare?

3 kommentarer:

  1. Many egos, even more group think. You got to have an ego the size of glacier to go against the group think and the following financing that is the Climate Agenda. What is the financing ratio against/4 climate change?
    IPCC gives the public data stretching 200 to 3000 years back, while geologists have data stretching millions of years. The latter shows that we are not close to a natural warm period yet, regardless of our CO2-emissions.
    Then we have the real issue. If we burn all the coal and oil what will the consequences be to oceanic pH-levels? What happens if we say no more CO2 and has to stop using oil, which drives the global economy? What mad scientist dares go against Hummer drivers and Apache pilots.

    SvaraRadera
    Svar
    1. IPCC (AR5 WGI Ch 5) presents data all the way back to the PETM about 55 Ma.

      Radera
  2. Skavvissesann...

    Thomas S.Kuhn, han med paradigmene, hadde som hoved - leteteori eller alene saliggjørende forklaring at forskernes sterkeste motiv eller drivkraft, som forklarer alt også sosialt og statistisk, er at de vil bevise sin genialitet. Den trangen mente han er sterkere enn behovet for mat og drikke og penger, ja enn sexualdriften.

    Men der ser vi også klart at motene og religionene og paradigmene kan skifte raskt. Bare få år senere så gjaldt det åpenbart mer karriærer og penger, og å tekkes foreeeeeeeningen.

    Om hva Dr.L.gun hevder, så virker han på meg ikke særlig observant og tilstedeværende.

    Historien om tertiærtiden er velkjent og noe man tar standpunkt til som et mulig viktig argument. Atlanterhavet sprakk, vi må formode en enorm vulkanisme med veldige utslipp både av CO2 og CH4, temperaturen steg plutselig minst 10 grader ved polene, og verdens brunkull og Kaolinsedimenter på høye breddegrader vidner om et veldig grønnsvær og høy nedbør worldwide.

    Samtidig finner vi Mega- fauna som åt ned alt dette grønnsværet igjen. Temperatur og nedbør går så på skrå ned sammen med CO2 carbon sink, inntil det atter kom periodiske istider i kvartær.

    Dette er tilsammen en konsistent naturlig forklaring som man tør bygge på. da har man ikke glemt noesomhelst, hverken CO2 eller H2O eller Solen eller Milancevic, men er heller istand til å kunne benytte seg av og utlede ens meninger og tanker i samsvar med, istedenfor stadig å måtte bestride slike primære ting.

    Det er blant annet Hansens argument. Og det er hva jeg klarer å finne ut selv som rimelig første ordens tilnærming, ved heller å orientere meg på egne premisser.

    Hva klimasurrealismen forfatter om det samme er ikke informativt og er ikke verd studiet, for det er ikke les- bart men må pugges, for det henger ikke på greip. Det er ikke konsistent og kan ikke bygges på og utledes av heller enkle og primære naturlover og premisser. Da blir det for mye pugg for å kunne ha hele oversikten.

    Så om gale forskere, jo de er gale selvfølgelig, men galskapen likesom fornuften har også sin struktur og sin stilhistorie.

    Jeg var på Klimasurrealistmøte forleden og hva som var heller enkelt salgbart fra min side var at idag mobber vi heller de store bensinsvin og smiler og ryster på hodet ved flammer ut av eksosrørene. Kubikkcharmører og exosryper er moten av i forigårs. Idag setter vi heller vår ære i å ha en ren exos, og skryter av vårt overlegent lave fuelbudsjett.

    Jeg kunne trygt gi surrealistene medhold i at det er syndig å fuele bort fineste matvarer såsom ris, mais, sukkerrør, rapsolje, og palmolive.

    Hva vi drømmer om er heller å kunne kjøre på kvist og kvas og langhalm (Tenk Mais og sukkerrør at man ikke heller klarer å kjøre bil på langhalmen som er en mye større ressurs, man gremmes..), idet jeg kunne skryte av å ha en ny, resirkulert båtmotor som bør kunne gå på bare en liter terpentin i timen. Så jeg savner sterkt prosessen for å omsette et fange kvist eller halv bøtte flis til en liter fuel.

    Motoren er allerede oppfunnet, idealisert, og innstallert. Den mangler nå bare finere fuel som gjerne kan koste litt mer.

    Fuelbudsjettet er allerede gjort neglisjerbart, så der vil jeg også kunne investere litt.

    I forigårs kjørte vi 4 mennesker til Askim, med svær, høykomprimert bensinbil i behagelig fart. Den brukte bare 0.5 liter på mila på langkjøring.

    Elektrobilene er enda mer fasjonable, behagelige, og populære. Men ikke så gode på langtur eller offroad.

    Er man forsker så skryter man heller av sånt idag, om man ikke er helt gal.

    Det ligger an til at vi skal kunne ta rotta på big oil, noe vi forskere også setter vår ære i.

    SvaraRadera

Tips: Använd gärna signatur när du kommenterar. Det underlättar samtalet